Så langt kom jeg på stua...

... i løpet av ferien min :) siste dagen er i dag og nå må jeg la armene få hvile litt. Ikke for at de er helt håpløse, men armene skal rekke til litt mer... vi snakker om revy. Rekk opp hånda alle som synes bygderevy er gøy! Jeg synes det er gøy å være med på revyen og synes det er gøy at mine pianoferdigheter duger til bandet. Denne gangen er det faktisk 10års jubileum for revybandet. Et par av oss har vært med hver gang også har det vært litt utskiftning ettersom folk har hatt mulighet. For oss som har vært med hver gang og første gang for 10 år siden er det nå den fjerde revyen. Med andre ord.. nå vet vi litt hva vi går til og forberedelsene er veldig mye mer effektive.

Jeg lover dere at vi har vært innom det meste av låter som muligens hører til i en ekte bygderevy med mer eller mindre hell. Mest hell vil jeg nå påstå ;) Moro er det hvertfall. Moro å gjøre noe som bryter litt med det vante. Litt andre impulser og litt andre folk enn de en henger med til daglig. Kan anbefales :)

Så tilbake til stua. Jeg tar som sagt en pause, men kan fint klare å drømme meg bort i hvordan det blir til slutt for nå begynner det å ligne på noe! 30 liter maling senere så er dette det foreløpelige resultatet:

Denne veggen er ta ta ta taaaa.. .ferdig :) Den fikk sitt siste strøk nå i stad. Var så spent på hvordan det strøket skulle bli, så måtte prøve på en liten vegg ;)

Måtte trille ut kongla mi og for å se litt hvordan den kan funke. Enn så lenge har jeg forelsket meg skikkelig i denne så det skal noe til at jeg klarer å lage et blogginnlegg uten den på en stund... ;)

Peisen gjorde jeg ferdig i sommer. Nå ble den veldig mye finere når veggen ved siden av fikk samme maling!

Bokhyllekroken min. Jeg drømmer om Montana... men det blir billy i første omgang. Jeg har arvet alle bøkene til bestefar og morfar i tillegg til at jeg har en god del selv.. så der blir det fullt. Bestefar skal få være med meg på IKEA når de hyllene skal kjøpes inn. Det blir hvertfall en tur som sklir inn i minnet.

Litt rot må det bare bli underveis...

Her blir det spisestue. I taket skal jeg henge en gammel parafinlampe som jeg fant hos bestemor og bestefar. Akk og sukk og ve... det skal bli så stas å begynne å innrede :) Forresten.. kan dere se restene etter kassa med lysstoffrør? Meget fornøyd med slik det har blitt over vinduet! Før-bildene er fortsatt mulig å se HER

Så da gjenstår bare andre strøket på veggene.. lister... og gulv! Belysning er et kapittel for seg og der er jeg veldig i prosess... Vi snakkes og blogges :) Ønsker deg en fin uke!

Et dårlig livebloggforsøk og bra minnebloggforsøk!

God søndag folkens! Jeg hadde en innholdsrik dag i går fylt med gode venner. Kjenner jeg er takknemlig! Dagen startet med mysentur sammen med min gode nabo-to-be, Anette og verdens skjønneste Aksel. Vi var på café og jeg fikk handle for gavekortet jeg fikk til innflytningsfesten min. Det ble noen nydelige kopper fra Marlene M. Kommer tilbake til de en annen dag :)

Men hvor lagrer du minnene dine? Jeg lagrer de litt her og der, men mest i hjertet. Men også i sansene. Her om dagen før "uværet" begynte så var det veldig spesiell luft her på Volen. Da kunne jeg si... det er akkurat sånn luft som i Kambodsja... og jeg kunne drømme meg tilbake til de minnene.

Dagen i går startet bra som tidligere nevnt. Men så tok dagen en vending. En spennende vending. Jeg har sett lenge på en annonse på finn om en reproduksjon av konglen. For å forklare litt så er konglen min store drøm. Den er designet av Poul Henningsen og er halve opplevelsen for meg når jeg går på Gimle kino for eksempel. Så da heiv jeg meg rundt som en sier og dro til hovedstaden for å muligens kjøpe verdens fineste lampe.

Lampa er en reproduksjon. Dvs litt bedre enn en kopi. Jeg liker ikke helt å gå for kopien... men konklusjonen ble... prismessig er det milevis forskjell, men utseendemessig er det ikke så mange mil.( Kristoffers ord) Så fram til jeg har råd til å bruke mer penger på lampe enn en splitter ny bil, så blir dette klenodiet å se i mitt hus :)

Så tilbake til livebloggen. Jeg tenkte at her bør hvert skritt dokumenteres. Tanken var god helt til jeg kom hjem og fant ut at jeg hadde tre bilder... ;) Jeg hadde rett og slett en nydelig tur til hovedstaden i går og kan ikke annet enn å takke gode venner for nok en god porsjon minner i hjertet

Jeg fikk låne mammas bil siden min kanskje ikke er stor nok til å faktisk frakte det som nå er Volens største lampe. Outfit for the day ble favoritter kjøpt på Topshop i London og København. Er man i minnehjørnet så er man i minnehjørnet ;)

Kristoffer stilte sporty opp med eple i munnen og som lampe-hjelpe-kjøpe-moralsk-støtte-konsulent, takk! :)

Når handelen var over prøvde Tørressen og jeg aka upraktisk en og to å på et vis finne en god måte å frakte den på med det vi hadde tilgjengelig.

Kjøreturen gikk i første omgang tilbake til Carl Berner for en liten feirings :) heldige meg, taco og ludo med flotte folk. Når tiden var inne for å retunere til skogen måtte litt bedre sikringstiltak til... etter mye at og fram endte kongla i framsetet med belte på. Det var dagens mest komiske øyeblikk. Jeg tok med meg min nye skatt hjem og sitter lykkelig i dag og drikker kaffe samtidig som dere får bli en del av min gårsdag.

Jeg gjentar... god søndag! Klem volungen.

Til ære for sambygdinger to be!

Å vokse opp i Marker er sikkert ikke så mye mer spesielt eller annerledes enn de fleste andre bygdene i Norges land. Men kommer du fra Marker så tror man jo at dette er den beste plassen. Røtter og oppvekst skal man ikke kimse av. Jeg er jo den første til å si at jeg tar alle mine avgjørelser på bakgrunn av det jeg føler er viktig. Dvs verdier og følelser kommer i første rekke. Ikke alle er der da... er nok godt vi er litt forskjellige. Men for oss som er vokst opp her så betyr stedet litt mer enn det vi kjapt og enkelt klarer å sette ord på. Nå kan jeg vel egentlig bare snakke for meg selv... så da gjør jeg det heretter.

Det handler om verdier og følelser og noen ganger er det slik at ikke bare vi som bor her, har vokst opp her og tråkka barnebeina våre her ser de. Og da blir vi så uendelig stolte og glade. Nå har det skjedd at nok en nydelig familie har kjøpt tomt og tenker at det kan være en fin plass å bo og etablere seg. Det rører litt ekstra ved oss som har vokst opp her!

Jeg tror absolutt det har blitt folk av oss som har bodd her bestandig (med unntak av litt urban påvirkning) så all historie viser at det går bra med de som flytter hit og ;)vi til og med blogger! (og får skryt av det:)

Vi ønsker dere varmt velkommen og kan ikke få understreket nok hvor stas det er at dere er sambygdinger-to-be. Vi kan love mange gode stunder og samtaler over mang en kaffekopp, på sikt :)

Let me intruduce you to....

The HOUSE!

Her ser dere huset på framsiden med verandaen(riktig nok med noen klær til tørk)


Her er bildet tatt fra sør. Til høyre for lecaveggen er det en liten krok med en liten veranda. Dette skal bli min lille private lese og inspirasjonskrok. Til nå har den aldri blitt brukt, men der kan det bli veldig koselig :) jeg driver å maler et gammelt hagemøblement som ingen andre ville ha etter besteforeldrene mine. Lysegrått blir det og farger... ja det skal det garantert krydres med!


Denne siden av huset er det sjelden noen ser. Her ser vi husets bakside. Og den enorme kladden ved siden av... jo det er garasjen. Er passe med plass der og :)


Huset har hatt tegninger en gang, og de har jeg fått overlevert. I dag er det litt ulikt, men møblert ganske likt. Jeg kommer til å gjøre endringer. Ikke endringer som er veldig voldsomme og kostbare... men endringer som gjør at jeg kan trives i mitt hjem :) følg med.. følg med ;)

Første prosjekt er å finne en postkasse... jeg har virkelig sondert terrenget og det er ikke enkelt.
Jeg kunne godt tenke meg en rosa en fra www.postkassedesign.no Bruka design har også noen fine postkasser... men synes de er litt for dyre til at jeg vil kjøpe de. Det er litt for mange som har lik. Jeg har defintivt falt for noen hos www.jennylanedesign.no så det vil vise seg hva jeg faller på ;) kanskje det blir en knall gul kasse... I morgen etter overtagelse av leilighet har jeg tid til å kikke litt. Da blir det nok postkasse tenker jeg :)

Ønsker folk en god tirsdagkveld :) klem fra volungen

Ble det bloggefaste...?

Siden mitt forrige innlegg var om faste... Det var virkelig på ingen måte meningen å ha et så solid opphold i blogginnleggene. Jeg har hatt mange innlegg i hodet, men bare ikke fått de ut. Det blir litt bildeoppsummering i stedet ;)

Her ser dere meg og min kusine. Vi er veldig glad i hest begge to. Og siden jeg bor nå på (hvertfall så godt som) gård og ho i byggefelt er det jeg som har mulighet til å ha det. Vi lovte hverandre i påsken å ta dette på alvor. Planen er at vi skal opprette en konto hvor vi setter inn det vi har råd til å bruke på hest med jevne mellomrom. Når vi har så mye som trengs for å kjøpe både hesten, utstyret, foret og ikke minst bygge stallen... og Anne Julie fortsatt vil komme hit annenhver helg og ordne med den hesten... ja da skal vi kjøpe oss hest :) Hvis interessen har dalt innen den tid... ja da har vi råd til en skikkelig jenteferie :) dette er virkelig et vinn-vinn prosjekt!


Gode venner setter jeg stor pris på og Kristoffer er en av de! Omsider ble min leilighet solgt og jeg måtte pakke og flytte i en fei! Jeg fikk litt hjelp og det var godt for det er ikke det at arbeidsmengden er uoverkommerlig, men det er mer stas å være sosial samtidig. Nå kjenner jeg på kropp og sjel og sinn at jeg er ferdig pakket, ryddet og vasket i Sporveisgata! På onsdag er det høytidelig nøkkeloverekkelse i kottet som er skrubbet fra topp til tå (4 meter i mellom) med salmiakk. Ukens trim ble definitivt vask av leilighet! Heldige er de som tar over leilighetene etter ei med over middels pertentlige gener...



Hipp, hipp HURRRRAAAA!! :) Visst har vi vel hatt 17.mai! Jeg tenkte at jeg fikk bruke siste 17.mai jeg hadde i Oslo i nettopp Oslo. Koselig å fylle med dagen med sofistikert nasjonalfølelse fra start til slutt :) Jeg tok på meg min stolte østfoldbunad og tuslet opp til Kirkeveien kl.08.15 (!) på morgenen. Og selvfølgelig med en salatbolle i hånden ;) vi spiste nydelig frokost. Tone og Ingrid hadde virkelig tatt frokosten på alvor! Så måtte vi jo kjenne på stemningen ved slottet. Videre gikk spaserturen til Aker Brygge med en is i hånden, nam! På kvelden var vi på en vennefest på beste vestkant. Jeg vet fortsatt ikke hvem jeg var hos, men koselig var det. Tror ikke fleecepleddet får ok-stempelet hos bunadspolitiet... men er man kald og trøtt så kommer det godt med! Tror det var ny rekord for bunaden den dagen... 15 timer :) Spesielt glad er jeg i det nye sølvbeltet, det pynter opp den ellers så nøkterne østfoldbunaden.



Over og ut for denne gangen... Huset står for tur og dere skal få være med på ferden min gjennom rom for rom og idé for idé. Fortsatt god helg kjære trofaste lesere :)

Mitt hemmelige fasteprosjekt...

... er ikke lenger hemmelig :) for nå er jeg i ferd med å avsløre big time! Jeg hadde lyst til å ha et fasteprosjekt, men klarte ikke finne på hva det skulle være. Så jeg grublet og grublet og fant til slutt ut noe som kunne være verdt et forsøk. Det måtte være noe som kostet meg litt karakter... eller noe. Og hva er det som gjør livet verdt å leve, men som likevel på ingen måte er nødvendig for å overleve nå i mars og april? Jo vi snakker Freia Påskeegg. De som kjenner meg godt vet at jeg simpelthen elsker disse egga!! Men de er jo ikke bra for meg og mitt kolesterolnivå. Dyre er de og! Likevel tenkte jeg at det skal jeg jammen prøve. Men jeg turte ikke si det høyt for jeg regnet med å sprekke etter kun få timer.

Jeg har alltid sagt at jeg har noen stønete gener, men at kanskje ikke jeg har arvet de sterkeste eller noe... men det viser seg at jeg også har et snev. På selveste feitetirsdag gikk jeg på rimi i sarp og kjøpte ei pakke. Den ble liggende i skuffen og jeg spiste vel disse egga i løpet av ganske kort tid. Hvertfall i løpet av uka. Esken ligger der fortsatt og jeg har kikket ned i skuffen mange ganger og det har kostet meg masse, masse å gå forbi disse lilla, flotte pakningene i butikken. Jeg merker det blir ganske tåpelig å beskrive dette prosjektet, men nok en gang. De som kjenner meg godt kan til en viss grad skjønne hva jeg snakker om ;)

Når slutter egentlig fastetiden.. det klarer jeg aldri å huske. Men for min del slutta den denne gangen midt mellom palmesøndag og skjærtorsdag. På palme/skjærtirsdag var det salige stund uten like i heimen. Jeg kjøpte en pakke påskeegg og sprettet den når jeg kom hjem. Salig er veldig beskrivende! I tillegg hadde pappa kjøpt en pakke til meg. Og den har vel blitt supplert med enda en pakke... det ble kanskje mye på kort tid ;)

Så det er vel på tide å få joggesesongen ordentlig i gang... best å holde seg frisk for da slipper jeg pauser og forbedringskurven til kondisen kan gå riktig vei!

Ellers håper jeg dere har hatt noen fine påskedager. Dagene er innholdsrike og spesielle. Jeg har likt veldig godt å se på Påskepreik på TV2. Ja, jeg er hos foreldrene mine og her er det tv.. lucky me :)

Og været... ja det har vært upåklagelig. En smak av sommer, det har vært finfint!

De beina her har fått luftet seg, ullsokkene ble et øyeblikk erstattet med leggings og sommersko :) digg! Ellers har de fått seg en joggetur, men de trenger nok minst 30 til for å kompensere for alt påskesnopet.. les freia påskeegg :)

Jakten på den rette...

... trenchcoaten!! Apropos vår liksom :) Snakker vi farger... snakker vi lys grå.. snakker vi svart.. eller rett og slett beige... What to do?? Og hvor begynner jeg?? Det frister på mange måter å starte jakten og på mange måter kjenner jeg at det gidder jeg ikke bruke tid på...

Hva med en rosa og søt? Hva med en rocka og kul? Hva med en knall rød eller knall gul?? Akk og sukk disse valgene ;) Det er godt hodet har litt å bekymre seg for!

Jeg starter jakten i København jeg tror jeg :) Det skal bli stas!! Men før det blir det både leir og ferie, mye å glede seg over og til!

Skal du skape et hjem spiller det ingen rolle om du har 13kvm eller 120kvm...

Hvilken planet er du på tenker du kanskje?? Det kan jeg jo forstå for det er sjelden noen skryter av å ha liten plass i Norge. Jeg har ganske så solide erfaringer på bofronten nå vil jeg påstå. Kontrastene er på alle måter maks og minnene er uendelig mange :) Jeg snakker om å bo i leiligheten min i Sporveisgata kontra det å bo på Volen.


Jeg har bodd i leiligheten min i snart fire år nå. Vil vel kanskje si at tiden har gått fort, og det gjør den jo gjerne når man har det bra. Å legge inn bud på en leilighet i Oslo sentrum som var på 13kvm når man han vokst opp på gård med haugevis av plass, armsleng og ro er jo en smule spesielt. Slik var det også i mai i 2007. Men jeg trengte et sted å bo og for meg var det egentlig kun få ting som bestemte.. jeg kunne ha råd til det, jeg trengte ikke betale meg i hjel for å bo, utgiftene ble faktisk det samme om jeg skulle ha leid og ikke minst... badet var nytt! Et kjapt søk på finn sier meg at bad i Oslo i leiligheter som er til leie... uff og huff!! Det takler pertentlige Elise fryktelig dårlig. I tillegg lå den i Sporveisgata. Og siden jeg bodde i Bogstadveien før så var det veldig greit å bare bære sofaen og de tingene jeg skulle ha rundt hjørnet. Helt perfekt!

I Sporveisgata har jeg trikken uten å ha støyen, handlegatene uten å ha trafikken, park og asfalt, bakgård og gate, ro og støy, kaffebarer og interiørbutikker. Innendørs kan jeg sitte lettere henslengt i sofaen eller drikke kaffe og lese avisen ved spisebordet. Leiligheten med sine omgivelser er rett og slett en boks med egenskapene til mange ulike kinderegg. Jeg prøver vel egentlig å si at mulighetene er jo veldig mange og her som alt annet blir hva en gjør det til.

Men livet står jo ikke alltid stille.. heller sjelden vil jeg påstå. Jeg har fått ny jobb, har fått en veldig lang pendlervei og nettverket mitt i Oslo løsner på en måte litt. Jeg har fortsatt mange mennesker i Oslo som betyr mye for meg, men hjemmelengselen har nådd smertegrensen. På Volen blir det forandringer og jeg er glad jeg kan være en del av de.

Så nå er det bare å følge med... lurer du på hvordan man kan på godt som usynlig vis oppbevare og ha omtrent alt man trenger for å leve, bo og betale minimalt og samtidig henge med på det som skjer i Oslo... ja da må du sjekke ut finnannonsen som kommer på fredag. Nå kommer Sporveisgata 35a leilighet 207 for salg. Jeg håper og tror at bildene vil vise at her bor det ei som er glad i leiligheten, har lagt igjen mange minner i veggene, har hatt uendelig mange gode middagsbesøk, venninnebesøk, jobbsamtaler osv osv...

Tiden er kommet for at jeg skal skape et nytt hjem.. nemlig på Volen. Denne gangen på 120kvm... lurer på om jeg bare kommer til å bo på et rom til jeg har vendt meg til plassen ;)

Ellers vil jeg varmt anbefale Mokkabønner. Det er knakende godt og pakkene har blitt riktig så fine! Nå skal jeg ta kvelden og krype opp på hemsen for noen gode timer med søvn :)

Kunne det friste med et lite krypinn med perfekt planløsning og perfekt beliggenhet? Da får du ta kontakt med megleren min: Marius Eide, me@eie.no eller tlf. 90622884

For nå stikker jeg til Afrika og håper på det beste mens jeg er borte :) Spre ordet videre og sjekk ut finnannonsen!

Og skulle det være noen tvil... det er ikke noe stress å bo på 13kvm.. egentlig bare deilig! I Kambodsja bor det en hel familie på tilsvarende, det hadde kanskje blitt stress ;) men noe sier meg at vi nordmenn og er i stand til å tilpasse det meste.. vi som alle andre!

Takk for sist!

Ja, er det ikke det vi pleier å si når det er en stund siden eller man synes det var hyggelig sist slik at en vil en liten anerkjennelse for det...!? Jeg er jo ikke dummere enn at datoen forteller meg at her var det lenge siden sist.. men dere trofaste innomkikkere holder jo koken og sørger for å varme mitt blogghjerte :) takk for det! Jeg ser også etter litt oppdatering at det var mange nye innlegg hos gode venner, jeg ser og får det med meg i rykk og napp også kommer kommentarene når jeg har litt mer tid ;)

Det har jo skjedd så mye at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne... men for å si det sånn... jeg er midt i kjøpe-selge-vaske-avtale-velge-bære-rydde-bransjen! Søvn er ikke i overflod for tiden og tidsfrister har plutselig fått nye erfaringer som assosiasjoner, nok en gang! Det er rart med det.. tidsfrister kommer alltid sånn på nyåret...

Men for å avklare.. familien Volen er i prosess til de grader! Bestemor og bestefar står og tripper, de har fått nøkler til leilighet på Ørje og teller vel egentlig ned på antall dager de har igjen med fyring. Får liksom ikke flytta fort nok! Veslestua på Volen er under oppussing og det begynner jo å ligne på noe.. mangler kjøkken, litt maling og ikke minst nytt bad, det blir nok når det blir litt varmere i været. Når velsestua er klar.. da begynner mamma og pappa å mellomlande der. Dvs at jeg vil overta dems hus. Snart er jeg huseier på Volen. Ikke Volen gård, men Volen :) Passer meg veldig bra!! Snart kommer det en tid der jeg kan ha alle mine ting under ett og samme tak, jeg drømmer om walk-in-closet, hjemmekontor, bibliotek og en dusj jeg kan ta piruetter i! For den er nemlig svært så romslig! Men før det skal jeg gjøre litt... det blir nok bare litt og, hvis ikke jeg helt uventet får noen veldig snille hjelpere som vil ta i et tak :) Men min mor og far har mer enn nok med å begynne på huset bestemor og bestefar har bodd i de siste 40 årene! Sånn i tillegg til det da... så vil min bror pakke inn to små unger, kone og alle eiendelene og kjøre tvers over hele landet.. helt til Ellingsøya!! Det er virkelig langt dit og det er et stykke igjen til jeg har forsona meg med det, men det får bare ta sin tid! Ikke så greit å være lillesøster og samtidig avhengig av trygge storebror i nærheten. Det hjelper ikke at vi nærmer oss 30år... Det må nok synke litt inn fortsatt. Ett år nå siden de bestemte seg, men det er ikke for lenge skjønner jeg. Men rett skal være rett, min bror var først ute.. vi andre bare hermer!

Likevel klarer jeg på en merkelig måte å ta innersvingen på de og legge ut leiligheten min for salg faktisk mens jeg er i Mali... så da er det bare å begynne å be.. kjære Gud, la noen komme og gi såppas for leiligheten min at jeg ikke går i minus!!

Kjenner at det skal bli helt greit å skifte ut utsikten til den Tyske skolen med denne!

So long! Jeg kommer sterkere tilbake med innlegg om hvordan man skaper seg et hjem på 13kvm :) nå har jeg bodd her i 4 år.. så ja, jeg har litt på hjerte om den saken!

Ha en finfin torsdag kveld, natt og snart helg :)

Klem Elise

Om å starte på nytt...

Den overskriften har jeg hatt i hodet i hele dag når jeg har surra rundt meg selv inne i leiligheten min. Noen dager er det bare godt å ikke være utenfor døra.. kan du tenke deg? Det er jo ikke mange kvadratene jeg har å boltre meg på, ikke har jeg tv heller. Og det er da jeg tenker.. så godt å kunne bruke en hel dag inne uten å være avhengig av tv og stor plass. Spør du meg er det til en viss grad et sunnhetstegn... men det var innledingen som egentlig ikke hadde noe med dagens problemstilling å gjøre. Jeg har nemlig fundert rundt dette å starte på nytt i dag.

Tross søndag så har jeg hatt en aldri så liten/stor oprydding hos meg selv. Jeg ryddet kontoret for en ukes tid siden og i går var jeg med Erik og Kristoffer på loppemarked. Da ble jeg tvunget til å bære inn alt som lå i bilen etter kontorryddinga inn i leiligheten. Kunne jo ikke ha overfylt bil når målet var loppemarked... dårlig utgangspunkt! Og med de genene jeg har så orket jeg jo ikke se på det "rotet" mer enn 12 timer.. For å oppsummere oppryddingen har jeg fjernet alle gamle bilder, oppslag, postkort og hilsner og det som nå pryder rammer og div er sommerens takkekort og postkort. A-magasinet for ett år er sammen med papirer jeg tok med fra kontoret pakket i en passe stor eske og båret ned i boden. Det samme er andre ting som tar plass og jeg ikke bruker til daglig. Bøker er sortert og de blir jo bare fler så de fyller opp en del hos meg nå. Også har jeg byttet litt på pyntegjenstander. I tillegg er sommerklær borte, vinterklær framme, nittedalpapirer borte og actapapirerer får den ære av å komme til syne. I tilleg til det igjen har jeg kastet gammelt juggel fra glitter og asscesorice som ikke lenger er like vakkert sammen med noen vesker.

Dette ble jo ikke mye... tre søppelposer, litt papiravfall og en eske i boden. Likevel kjennes det jo som mye mer for det er jo ikke bare ting for meg dette.. jeg har virkelig engasjert meg i dette. Og noe så overfladisk som øredobber har tross alt vært en del av min identitet og meg osv. Det er på mange måter befriende å kaste litt for jeg har ryddet hodet klart nå og manglet liksom bare resten for å starte et nytt kapittel i livet. Nå kom jeg i mål med resten, det var godt.

Men å starte på nytt... det uttrykket synes jeg er oppskrytt. I det store og hele tror jeg vi mange ganger kan snakke om nye kapitler, milepæler og epoker.. men nytt. Nei, det går ikke spør du meg. Jeg har fortsatt med meg tonnevis av erfaringer helt fra 9.oktober 1983. Det går ikke å legge vekk de. Det er kanskje derfor jeg har så problemer med å fortså sangen; Han har kastet alle mine synder bak sin rygg. Jeg leser og klarer å tenke og tro på dette, at Jesus ikke ser gamle ting vi har bedt tilgivelse for. Men å forstå det, jeg trenger nok litt mer livserfaring for å kunne kjenne mer på det. I mellomtiden lever jeg fra kapittel til kapittel i den stor boka. Jeg starter ikke på nytt, men jeg er definitivt (til en viss grad) klar for å gå litt videre nå. Til Acta i Østfold... Fredag er dagen og torsdag er dagen for å si ordentlig hade i Nittedal.

By-landet-by-landet-by-landet...??

Jeg lever i disse dager i kontrastenes tid... jeg synes skogens ro, dobbel cappuccino, lange kjøreturer, rolige verandakvelder, kaféturer, handleturer, effektivitet og rolig tempo er fantastisk... Salig kombinasjon? Litt usikker.. men den fungerer, hvertfall i sommer ;)

I starten på denne uken var jeg en hel dag i byen for å handle, skravle på kafé, spise fancy mat, drikke god kaffe, få noen klær ingen andre har maken til osv... men allerede før jeg hadde parkert i byen hadde jeg blitt tuta på to ganger! Noe sa meg at jeg hadde hatt litt lang ferie og for første gang kunne jeg skjønne hva alle snakker om og stresser med når de skal kjøre i byen.. oj oj, ja det er jammen ikke enkelt har jeg ledd for meg selv i hodet. Det er tross alt noe man bare må gjøre når man bor der!

Ellers er det meste i det ambivalente hjørnet... jeg kom akkurat hjem fra mitt første møte med nye jobben og i morgen drar hundre konfirmanter med trettifem ledere avgårde på femdagers leir uten meg... hmm de første ukene nå blir fulle av prioriteringer, forventninger, spennende dager og ja... nå har jeg ikke flere ord :) kanskje jeg bare skal si fortsettelse følger..?

Men en ting er sikkert! Jeg behøver ikke velge mellom hverken by eller land, jeg kan ha begge deler :) og jeg kjører en kombi på min måte. Jeg får med meg alle byens goder og tar med tempoet fra landet ved å vente rolig på grønn mann, vente på neste trikk i stedet for å løpe etter den jeg ikke rakk, sitte en halvtime ekstra når kaffekoppen er drukket opp.. og jeg er bare takknemlig for at jeg slipper å velge noe som helst akkurat nå! Livet er godt og sommerferien er god :) God uke folkens!! :)

En spesiell dag...

Jeg stod opp som vanlig til lyden av klokka som vekket meg etter altfor lite søvn... dusjet, spiste for fort og for lite for å løpe ut døra for jeg skulle møte ei av ungdommene. Ho har peiling på hva som trengs for å lage et dansestudio.. i Nittedal skal kirkestua få dansestudio. Kjørte henne på skolen og satte kursen mot Nittedal.. igjen. Kontoret neste. Åpner mailen, printer ut gårsdagens mail, går inn på kontoret til sjefen min og avtaler oppsigelsestid, fremdrift og strategi for å formidle at nå er min tid i Nittedal over... hvem hadde trodd?? Resten av dagen brukte jeg på å gå fra kontor til kontor og snakke med hver enkelt av kollegaene mine, tok noen telefoner og sendte en felles mail.

Kjenner på stor glede over å ha "landet". Fra og med 1.oktober er jeg ikke lenger ansatt i den norske kirke. Da er Normisjon arbeidsgiveren min og jeg skal få være actaleder i Østfold. Et arbeid jeg ser fram til, har forventninger til og gleder meg til!!
Baksiden av medaljen er jo at nå må kapittelet Nittedal avsluttes. Det kapittelet er jeg utrolig glad i. Det har gitt meg mye kunnskap, erfaring, godhet og minner.

Men nå er jeg hjemme, klar for konsert etterfulgt av en god natts søvn..!!


Dette bildet er jeg veldig glad i... det vil alltid stå Pluss var her <3 på en benk i Ål, og i hjertet mitt!

Går livet fra helg til helg?

Det kjennes litt sånn nå! Jeg synes vi er inne i en god tid på mange måter nå. Samtidig så er det litt hektisk og mye skjer rundt hodet på meg uten at jeg klarer å henge med. Forrige helg var veldig innholdsrik og jeg kjenner jeg blir så glad av å kunne bruke dager sammen med gode venner :) Gode venner jeg har mange minner og historier å dele med. Forrige helg var rett og slett Oslohelg.

Ispedd en god del barn, tweens og ungdommer og jobb så rakk jeg både det ene og det andre i tillegg. Det var jo rett og slett Eurovisjonhelg :) og selveste finalen så jeg sammen med Anette på Slemdal. Det er reine kinoopplevelsen! Utrolig koselig kveld der jeg satte bilen igjen hjemme og syklet opp.. litt stolt så liker å dele det!

Søndag var Tusenfryddag med Anette som kom fra Bergen, Sigrunn, Ingrid og meg. Det ble kjappe karusellkøer som gjorde at bildene ble sånn ymse av kvalitet. Ikke så lett med fire personer, korte armer og en karusell som venter. Da går det litt fort..! Ellers må jeg si at den dagen hadde jeg på alle mulige måter ut-av-deg-selv-opplevelse!!! Jeg kjørte speedmonster, supersplash og thundercoaster... hvem hadde trodd!?? Ikke så lett for Elise å være den kjipe som sier nei når nesten alle karusellene er lagd for to og fire... og du å du så gøy vi hadde det! Andrenalinet var i taket etter hver karusell og vi gjorde det vi var best på, lo hele veien til neste :) What a day!! Inne i Oslo ventet noen flere til grilling i Marienlystparken og vi bare koste oss videre. Rett og slett stas!


Men her gikk grensen for meg... her egnet jeg mer enn nok som fotograf.. kanskje ikke så god btw, jeg ble jo kvalm av å filme så var det vel greit jeg ikke satt oppi. Leste etterpå at den gikk 45 meter opp i lufta og hadde en hastighet på 115km/t... da går det fint å stå på bakken og se på ;)

Før hærligheten starter...



Starten på karusellen.. det jeg orket å filme før jeg kjente meg uvel.. ;)



Som dere skjønner ble helgen full av nye, gode minner som jeg kan ta med meg i bagasjen. Det er godt å samle på gode minner :)

Ellers går ukedagene unna som bare det. Synes som sagt det skjer mye rundt meg for tiden. Håper noe lander snart, da skal jeg oppdatere alt som er å oppdatere. Fram til det flyter jeg med på soldagene, smører meg så godt jeg kan og holder hodet over vann så vidt det er! Gleder meg til helg på Volen etter å ha feiret Lars Oscar i morgen. God helg folkens!! :)

Jeg er fortsatt på veien...

... det er vi forsåvidt alle sammen :) Og Gud har ikke satt opp noen tydelige skilt ennå.. derfor lite blogging! Det er litt slitsomt å være sånn på vent og ikke vite hva som lurer rundt svingen. Jeg har hvertfall unnet meg en langhelg ute i skogen, og det liker jeg veldig godt! Tok en sykkeltur i dag, deilig å høre på fuglesang og bare nyte skogens ro. Ser en smule hitech ut med denne gule vesten, men gjett om det er forebyggende for nær-bil-opplevelse når jeg svinger ut på Haldenveien.. og selv om vi har røde grader om dagen er de ikke så gårdig varme, så jeg presser hjelmen over det hjemmestrikka pannebåndet for å ikke fryse av øra helt!

Det slo meg når jeg syklet at jeg takler nedturer litt dårlig. Tror jeg er flinkere på å takle kriser enn nedturer... Uansett så er det lettest å fortelle om nedturer når de er litt på avstand! Håper denne helgen kan bli god for ånd, sjel og legeme.. den hellige treenigheten!

God helg trofaste lesere :)

Livet som et vegkryss...

Noen ganger kjennes det ut som om livet er på veg inn i et vegkryss.. noen ganger er vegen slett med noen spennende svinger. Noen ganger er det bakketopper og nedoverbakker... men av og til kjennes det ut som man er på veg inn i et veldig uoversiktlig vegkryss... Krysset over hadde litt for mange veger, svinger og muligheter. Så nå håper jeg Gud setter opp noen tydelige skilt til meg for dette krysset finner jeg ikke fram i på egen hånd...!