torsdag 18. juni 2009

Tantes utfordring...


Ja, så var det et faktum, det var tid for tantes dag med Benjamin. Spørsmålet lød: kan du passe Benjamin noen timer, for jeg skal på den nye jobben en tur? Jeg sjekket raskt kalenderen og fant ut at, ja, jeg har ingen avtaler så det saken er god :) Det var riktig nok andre gangen jeg skulle være alene med Benjamin så tenkte ikke noe større over det, men gledet meg. MEN så kom spørsmålet på nytt, denne gangen med litt mer innhold... kan du passe han helt til kvelden? Det innebærer melk, grøt og legging... ojda tenkte jeg. Jo, jeg kan vel gjøre et forsøk :) Da ble det plutselig litt mer alvorlig.. legge han som aldri har sagt natta til noen andre enn sin mor og far. Men, men.. hvor ille kan det gå liksom tenkte jeg og sa så kjekt, jess da -no problem ;)

Benjamin ante jo ikke hva som skulle skje, men alltid like glad for besøk og jeg var litt spent, men dro avgårde til Bøler og lurte på om kanskje jeg skulle avspasere dagen etter og for dette ble jo kanskje slitsomt... eller? Ja, ja jeg fikk nå prøve!

Jorunn hadde gjort ferdig en to-siders oppskrift på hvordan Benjamins dag utartet seg. Og oppskrifter er jo til for å følges, eller? Jeg gjorde hvertfall det og jammen gjorde Benjamin det også. Nesten på sekundet sov han når han skulle, spiste han når han skulle, smilte når han skulle(stort sett hele tiden..) og lekte når han skulle. Joda - et ekte englebarn vil nå jeg si!!

Dagen startet med litt husking (jeg var riktig nok ikke der før kl.12... det hører med til historien! Så jeg slapp kanskje billig unna...)


Videre var det tid for trilletid og soving. Benjamin sov og jeg nøt de fine omgivelsene på Bøler :)



Tid for lek... -se så flink jeg er til å reise meg og bruke det morsomme bordet med alle de kule effektene!!



-Nå tror jeg det holder med bilder, tante..!



Alt i alt var dagen utrolig koselig og det er stas å være tante! Og det fineste var vel at jeg fikk ikke helt skrekken. Er nok ikke klar for et heltidsliv med småbarn riktig ennå.. men det kan jo hende det kommer en tid som det om noen år :)

søndag 7. juni 2009

Tut, tut sier Sigbjørns bil...

Den kan kjøre MAAAANGE mil!!! :)

Vi snakker tur, skikkelig lang tur. Turens mål og mening var igrunnen helt perfekt. Anette og Lars Oscar skulle gifte seg i Orkdal og vi stablet oss i biler, stålsatte oss for litt bilkjøring og dro av sted...

Først gjorde vi oss skikkelig kjent i Østfold og Akershus' skoger og veier slik at vi var helt sikre på at alle veier til Elverum ble testet og vurdert... etter å ha kjørt ganske langt og mange mil var det tid for middag for vi var jo kommet helt til Bjørkelangen :) Gjett om vi hadde et stykke igjen da!

Den salige gjengen bestod av herr og fru Riiser
Brudgomens forlover Ole Kristian

Min kjære nabo Steinar Kolnes
Og hans frue Carina og meg selv

I løpet av turen tror jeg vi klarte å pløye gjennom de fleste mer eller mindre morsomme historiene, vitsene osv og ikke minst var vi heldige med været! Turens fokus var været, Elises nye bil og ikke minst høydepunktet, nemlig Soppen på Elverum som kunne friste med is, softis i beger med sjokoladestrø... mmmm! Og når man er på Elverum har man kjørt langt... trodde vi! Eller jeg kanskje.. :) Vi startet på Østerdalen med en is godt plantet i magen og kreativiteten skulle fram for det skulle jo skrives sang. Å jeg vet en Sæther.. som ikke lenger leter. Joda, en god porsjon intern humor, gamle historier, ikke minst gamlekjærester og litt kræsj, bom, bæng. Det ble en Sæthersang fra gjengen til brudgomen. X antall timer senere så vi atter trær.. så langt øya kunne se!!! Østerdalen kan virkelig by på trær hvis noen ikke har sett nok av det. Kreativiteten ble mer og mer ekstrem etterhvert som timene gikk.... men joda vi kom fram omsider. Som Ole så fint sa det... som å være på Tusenfryd sammenhengende i tre døgn! Men ingen skal komme å si vi hadde en kjedelig tur :) Reisen opp er fortsatt minnerik, men tviler på om vitsene lever videre, de var nok forbeholdt turen ;)


Dagen etter var vi klare for fest. Dagens midtpunkt koste seg så det ut til, nydelige var de!!!


Benjamin var hvertfall klar for fest i sin nye festdrakt...


Og disse to hadde en liten reservebukett tilfelle Anette glemte sin, riktig så søte er de :)



Takk for en god og minnerik helg :) det er moro når noen gifter seg litt utenom bygda... kjekt å få litt nye impulser, lære noen nye veier og gjøre seg noen erfaringer om Norges geografi, kulturer, dialekter osv osv... Fint å bli kjent med andre deler av landet via folk i hovedstaden.. men det å erfare litt selv er ikke så dumt det heller!

Ny uke banker på døren...

Ofte hører man at ukene flyr!! Ja, gjør de nå det? Jeg ser for meg ukene får et par vinger og flakser avgårde.. vi klarer så vidt å henge med, men tyngdekraften drar oss tilbake til bakken og armene strekker i været for å få tak i litt av den uka som har det så travelt. Eller? Kanskje det er sånn at at vi glemmer litt oss selv i det vi driver med. Når vi får følelsen av at tiden flyr, flyr fra oss. Da tenker jeg at her har det skjedd en feil... jeg har blitt minnet på dette nå. Vi må gi plass og rom for oss selv, refleksjonen, og la Gud få bare være med oss i tankene. Høres ikke det fint ut? Jovisst, deilig :) men så var det det med virkeligheten da... Ja, den får nå bare være så mye virkelighet den bare vil.. men jeg drømmer om disse gode stundene. Og jammen kan jeg ha de så mye jeg vil og, hvis jeg bare prioriterer det :)

Benjamin i hvilemodus, en hvilemodus jeg godt kan tenke meg å lære litt av!

Noen tanker i det en uke ebber ut... Håper den nye uka vil by på mange spennende, gode, morsomme og lærerrike erfaringer som kan hjelpe oss til å ta noen steg i riktig retning. Den retningen Gud har for livet vårt. Det var ikke rent lite.. men jammen kan det bli moro å leve hvis vi setter ting litt i perspektiv!