torsdag 26. august 2010

Jeg prøver å være god mot meg selv


... joda.. spesielt på dager der energinivået bare er heeelt tømt og det har blitt altfor mange møter og altfor lite mat. Jepp, jeg er en Volen... får jeg ikke mat går hodet, tanker osv aaaalt for tregt. Så hva gjør jeg etter en lang dag der kanskje(forhåpentligvis) en tung og krevende prosess er landet?? Jo, nå skal jeg være litt god mot meg selv tenker jeg. Går innom butikken i frykt for at det skal være ekko i kjøleskapet, sannsynligheten er nemlig stor for det! Klarer jeg å finne noe lurt.. nei. Men en ting er prentet inn i meg, skal jeg innom butikken for å unne meg noe bra så kjøper jeg et interiørblad! Det er befriende å gå til bladhylla, vite hvilket interiørblad jeg liker slik at jeg slipper å vurdere og ta valg, men bare plukke det med meg... og alt annet jeg klarer å plukke ut blir bonus. Så da har jeg sittet her litt med interiørbladet på fanget, noen rester fra kjøleskapet og litt mer energi i kroppen. Har til og med bladd litt i bladet for å pleie min kreative side for nå er jeg mer enn mett nok på å gi av meg selv i kirkelige sammenhenger.

Men hvem er det jeg prøver å lure... er jo like sliten! Tror jeg går å legger meg!! Kommer sterkere tilbake når det bobler over av mer oppbyggelige ting ;) Enn så lenge, god helg! Jeg skal på menighetsweekend og gleder meg, denne gangen som deltager og langt ifra noe som helst av ansvar og plikt!!!

Bildet er forresten en stol av Wegner, noe som står veeeldig høyt på min ønskeliste.. en gang, en gang drømmer jeg om å eie en slik stol.. men ikke så lenge jeg jobber for å frelse mennesker i stedet for penger.. ;)

lørdag 14. august 2010

Feire


Jeg liker ordet feire. Det er noe vi kan knytte mye bra til. Jeg tror man kan si at så godt som alle har gode minner knyttet til ordet feire. Er ikke det fint? Om livet er bra eller dårlig kan man alltid krydre det med lyspunkter og begivenheter som man kan feire. Og en ting er sikkert. Er ikke livet bra kommer disse dagene alle forventer man skal feire likevel. Alle har bursdag en gang i året og jammen er det ikke jul en gang i året også. Utover det må man gjerne ha en grunn og en happening.

Denne uka har jeg vært borte hver dag, på jobb fire dager og på fest to kvelder. Kort og grei oppsummering. I tillegg har jeg lørdag kveld og søndag igjen... altså uken blir 7 dager til ende med godt selskap, festlige anledninger, gudstjenestefeiring, barnebursdagsfest, vennefest, gode middagsbesøk. Rett og slett kvalitetstid fra start til slutt. Tror egentlig jeg synes det er greit å komme i gang igjen etter en lang og god sommerferie :)

mandag 9. august 2010

Boblelivet...


Jeg er nok en hardbarket bygde-entusiast (som også setter pris på bylivet) som inntil nylig hadde en forestilling om at bygdelivet er bygdelivet... sånn passe likt over hele fløya liksom. Det er selvfølgelig regionale forskjeller og kulturforskjeller osv.. men trodde liksom ikke det var så merkbart forskjell. I helgen har jeg vært i sør(inn)landet, og er det et sted jeg på ingen måte er bereist på fra før, så er det der! Her snakker vi natur, nasjonalromantikk, bunadstolthet, bedriftstolthet, eierskap, uforståelige dialekter og for ikke snakke om heia. Jeg har nok aldri vært på heia(og har heller ikke helt sett for meg hva heia er før nå) og har nå en forståelse av at en tur på heia er ikke det samme som en tur i skogen... likevel tror jeg nok virkningen og det "funksjonelle" med turen blir mye likt.

Men uten å helt klare å definere de tydelige forskjellene var det tydelige forskjeller... Veldig og! Men kanskje det bare er regionale? Østfoldinger er nok noe for seg selv. Spesielt indre østfoldinger. Og enda mer de som har vokst opp på bedehuset og har de fleste referanserammer derfra og ser det meste i verden gjennom de brillene vi fikk utdelt der.

Jaja.. jeg er nå glad for oppveksten og mine briller og den godt bevarte bobla med de tykke veggene jeg har vokst opp i. Selv om det høres sånn ut er det også kanskje sånn, men selv trodde jeg ikke jeg var så innbarka og gjennomført. Jeg har jo tross alt bodd litt her og der og jobbet med litt forskjellig. Uansett... denne helgen fikk jeg en opplevelse av det andre hadde tegnet et bilde av for meg før og ja.. jeg har nok vært i ei boble. Men vet du hva? Jeg kryper gjerne tilbake i den og tar med meg opplevelsene tilbake. Fint å være på utsiden av og til.. men bare av og til.

onsdag 4. august 2010

Vondt og godt på en gang.


Det er sånn det er å se gjennom alle hilsner, brev, kort og gaver fra tiden da Margaret døde. Jeg ser gjennom av og til. Det begrenser seg til et par-tre ganger i året. Men fortsatt synes jeg det er noe jeg må gjøre når en ferie er slutt. Etter ferien begynner et nytt kapittel, det kjennes ofte sånn. Og jeg klarer ikke helt å begynne på et nytt kapittel uten å ha brukt litt tid på dette.

Hilsenen jeg likte best i dag var denne av Svein Ellingsen.

Nå åpner savnet sine øde vidder.
En ukjent strekning ligger foran deg.
Frykt ikke ensomheten på din vandring,
du skal få styrke på din smertes vei.
Her i din nød, hvor alt er fylt av fravær,
er Gud deg nær og rekker deg sin fred.

Du snur ditt ansikt og må se tilbake.
Ti tusen ganger skjer det om igjen.
Du går allikevel i livets retning
når du lar sogren bli din følgesvenn.
Din fot blir ledet over gåters avgrunn,
og i din uro får du eie fred.

Litt etter litt, igjennom savnets smerte,
må du bli løst fra mange sterke bånd.
Men gjennom sorgen når du nye dager
der nye hender venter på din hånd.
Og fra vår fremtid kommer Kristus til deg
og fyller alt med nærvær og med fred.

tirsdag 3. august 2010

Hvor mye er det plass til i hjertet...?

Det har jeg lurt litt på... ikke for at mitt hjerte er så sprengfullt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Heller ikke fordi det er tomt... for det tror jeg ikke. Men det har slått meg at jeg blir veldig fort glad i menneskene jeg har rundt meg. Jeg blir også veldig glad i steder og opplevelser. Opplevelser som bygger meg opp og gir meg gode minner. Jeg tror det plass til uendelig mye godt i hjertet for da er rom for det vonde også. Verden byr nemlig på det og med jevne mellomrom. Og det må man leve med på et vis.
Jeg er hvertfall glad for at jeg har mange gode venner og familie i hjertet. Jeg har også satt av mye plass til Nittedal og ungdommene som bare har blitt flere og flere. Og når de først har fått en plass der ramler de ikke ut sånn uten videre.. derfor tror jeg hjertet og størrelsen på hjertet endres med tiden :) I løpet av tiden som kommer får nok Østfold også en solid plass.. ikke at det ikke var noe av det fra før ;) jeg er jo relativt hjemmekjær.. men Østfold har mange steder og hvert sted er unikt. Derfor er det bare å leve i troa på et overdimensjonalt stort hjerte som rommer alt det gamle pluss alt det nye :)

Jeg liker proposjonene på denne figuren, bortsett fra føttene da ;) har ikke behov for de, men hjertet er stort og romslig og egentlig tror jeg ikke det er så tydelige innenfor/utenfor i virkeligheten. Men jeg ber stadig om å få et raust hjerte, for der er jeg ikke perfekt!

søndag 1. august 2010

By-landet-by-landet-by-landet...??

Jeg lever i disse dager i kontrastenes tid... jeg synes skogens ro, dobbel cappuccino, lange kjøreturer, rolige verandakvelder, kaféturer, handleturer, effektivitet og rolig tempo er fantastisk... Salig kombinasjon? Litt usikker.. men den fungerer, hvertfall i sommer ;)

I starten på denne uken var jeg en hel dag i byen for å handle, skravle på kafé, spise fancy mat, drikke god kaffe, få noen klær ingen andre har maken til osv... men allerede før jeg hadde parkert i byen hadde jeg blitt tuta på to ganger! Noe sa meg at jeg hadde hatt litt lang ferie og for første gang kunne jeg skjønne hva alle snakker om og stresser med når de skal kjøre i byen.. oj oj, ja det er jammen ikke enkelt har jeg ledd for meg selv i hodet. Det er tross alt noe man bare må gjøre når man bor der!

Ellers er det meste i det ambivalente hjørnet... jeg kom akkurat hjem fra mitt første møte med nye jobben og i morgen drar hundre konfirmanter med trettifem ledere avgårde på femdagers leir uten meg... hmm de første ukene nå blir fulle av prioriteringer, forventninger, spennende dager og ja... nå har jeg ikke flere ord :) kanskje jeg bare skal si fortsettelse følger..?

Men en ting er sikkert! Jeg behøver ikke velge mellom hverken by eller land, jeg kan ha begge deler :) og jeg kjører en kombi på min måte. Jeg får med meg alle byens goder og tar med tempoet fra landet ved å vente rolig på grønn mann, vente på neste trikk i stedet for å løpe etter den jeg ikke rakk, sitte en halvtime ekstra når kaffekoppen er drukket opp.. og jeg er bare takknemlig for at jeg slipper å velge noe som helst akkurat nå! Livet er godt og sommerferien er god :) God uke folkens!! :)