From where I sit

Jeg tror ikke jeg er alene i verden om å erfare slike dager jeg har nå. De har nemlig blitt lange, de er på Volen, de er ensomme og de håper på avveksling av det normale. For det er det normale som er best. Det normale funker bra. Og det skal funke i lengden. Det har nesten gjort det for meg veldig lenge nå. Plutselig ble balansen veldig skjev. Og jeg kjente at den kontrollen som jeg elsker så inderlig, var ikke lenger kontroll. Kjipt, men sant. Jeg trenger litt påfyll og fyller på med gode samtaler med gode venner, strikking og ellers ligger jeg på sofaen og synes bittelitt synd på meg selv. Det skal nok gå over og jeg vil gjerne få igjen det drivet som jeg er vant til å ha. Så da vet dere det :) Spennende tenker jeg..!?

Dette bildet er fra der jeg sitter nå. Akkurat sånn det er. Med mobilen. Har også knipset litt annet med mobilen de siste ukene. Noen knips følger :)

Men hvordan er det med deg? Jeg er veldig flink på å finne ut hva som suger energien ut av meg for det er det viktig å være bevisst på tenker jeg. Jeg kommer liksom så langt. Også fortsetter jeg med å ergre meg over de tinga som suger energien ut av meg... veldig lite konstruktivt!! Eller hva?? Jeg tror jeg skal lage meg ei liste. Hva får jeg energi av? Og hva skal jeg gjøre da? Jo, gjøre de tinga :)

Det blir litt strikking. Tar det litt etterhvert og gjør ferdig noe som har blitt liggende, f.eks denne. Veldig fornøyd. Anbefales!

Ellers er jeg litt ute og prøver å ta innover meg alle de overveldende fargene som har veltet rundt, rundt nå i to-tre uker. I dag er det skikkelig stusselig med regn etter noen dager med mange kuldegrader. Noe sier meg at i år må jeg se tilbake på bildene. Dagene med fargene er straks forbi. Men fint var det, og Volen er fint. Synes nå jeg :)

Har du vært med på Bik Boks raise your hand kampanje? Last opp ditt bilde og tagg det med #bikbok4girls Da går det penger til Plan. Lett for meg å gi på denne måten. Det er på instagram det skjer altså.

I strikkekroken min har jeg hengt opp noen parisbilder. Drømmer meg tilbake. Et dagsbesøk gav mersmak :)

Ønsker deg en fin søndag og snart ny uke!

Inviter - utfordring Norske interiørblogger

Jeg tror jeg vil si det så pompøst som at jeg elsker å invitere! Det kan folk rundt meg i ganske vid omkrets skrive under på uten at jeg tar i for mye. Derfor har jeg et hus fylt med minner. Mange gode minner! Likevel så er ukene mine veldig forskjellig... Denne uka jobber jeg mellom 50 og 60 timer. Og frikveld er nesten et fremmedord. Jeg kommer hjem den ene kvelden, synker nedi sofaen og tar tar opp telefonen for å spille en runde ludo. Hærlig liv ;) Og nesten før jeg begynner hører jeg ding-dong. Besøk?? Ja, nei så trivelig :) Jeg er nå laga sånn at jeg får vel så mye energi av å spille ludo med telefonen som å sitte å skravle! Hvor kom tven inn i bildet tenker du kanskje... den har jeg ikke. Og noen ganger må jeg koble ut - da er jeg ikke i humør til å lese.

Bakdelen med sånne uker... er at jeg er heller ikke i butikken og har heller ikke så mye hjemmebakst på lur for å si det sånn. Ok, så får jeg ta det jeg har. Tar en rask titt i skapet og finner det som kan smake. Vil jo ikke bruke lang tid på å ordne heller når det først er noen hos meg. La meg se... noe friskt, check! Noe salt, check! Noe søtt, check! Også fikser pixie den nydeligste kaffen. Ja da var det bare å nyte da. Selskapet og den lille beskjedne serveringen. Bob Dylan, Amy Winehouse, Ane Brun og Sondre Lerche hjelper til med å skape enda mer god stemning. God torsdag kveld :)

Takk for fin utfordring, NIB :)

Høst, vinter og vår med bloggfaste...

Bloggfaste... kanskje det var det jeg hadde? Av en eller annen grunn har jeg ikke kommet meg inn på denne bloggen siden i september i fjor. Vet ikke helt hva jeg skal synes om det. Men akkurat nå vet jeg at jeg gleder meg til å komme i gang igjen og fortsette blogglivet. For jeg har savnet det litt. Og litt mer. Men denne høsten, vinteren og våren har jeg jobbet så altfor mye. Jeg gir mye stadig vekk, men nå er det lenge siden jeg har posjonert ut alt jeg gir. Jobben har fått mye.

Det har vært helt greit. Slitsomt, men greit. Jeg visste at denne dagen kom, dagen da jeg fikk senket skuldrene. Dagen da jeg fikk luket i min egen hage. Dagen da jeg kan begynne å planlegge mine prioriteringer i mitt hjem. Det ble plutselig mye jeg. Det har vært lite jeg i praksis en god stund nå, bare i drømmene ;) Jeg gleder meg til å dele kreativiteten min igjen, i bloggen.

Også lurer jeg på... skal jeg rendyrke interiøret og satse på en bloggkarriere i all beskjedenhet? Skal jeg skrive om øyeblikkene som gir en spontan godhetsfølelse og noen stemningsfulle bilder? Skal jeg variere litt med livet, litt sant og ekte om livet og livet med Gud? Noen som har meninger, noen som har ønsker? Jeg ser for meg en blandings hvis ikke noe drastisk skjer ;)

Gleder meg til å blogges godt folk! Og gleder meg til å dele litt av hjemmet mitt som jeg er så glad i og stolt av!

God søndagskveld!

Etter et par dager med ferie....

... så har malingen fått litt flater å spre seg på og armene mine blitt litt mer slitne.. ;) men det er allerede stor forandring i stua mi og det er oppmuntrende! Taket har fått to strøk med interiør tre 40 glans. Var veldig spent på om det skulle bli pent.. men vet dere hva!? Jeg er fornøyd med resultatet både i dagslys og i tussemørket som på bildene ;) Denne kroken dere ser her skal bli full av bøker.

Ellers brukes den meste energien på å male tekstiltapet... Jotaplasten går ned på høykant for å si det sånn! Men det går framover der og. Etter ett strøk med jotaplast er jo forandringen enorm rett og slett. Andre strøket skal etter planen være det siste og bli med pure color. Alt blir i fargen chi til slutt og jeg tror det blir bra. Har planer om den fargen med 40 glans på gulvet også... hva tror folket? Jeg tror den parketten er moden for å lysnes ;)

Nå er det kvelden og i morgen er det tilbake til arbeidet! Da skal jeg ikke bruke 5 timer av dagen min i bil på sightseeing gjennom Østfold. Er man flomfast så får man holde seg hjemme! Ha en fortsatt fin uke :) Oppdatering følger når jeg har hatt noen dager til med ferie.

Jeg-setter-pris-på-innlegg...

... det er alltid like oppbyggelig, sant? I dag tenkte jeg å ta en liten oppsamling av hva jeg setter pris på... og da er jo spørsmålet om det samsvarer med slik livet og hverdagen er ;)

* middager med gode venner.. høyt på lista!
* tid med familie, verdens beste nevø og alle de andre
* joggeturer i skogen
* god musikk hele tiden og overalt, takk og ære for spotify og fancy telefon!
* tid til refleksjon gjerne kombinert med strikketøy!
* venner, venner og atter venner!
* kultur
* natur
* gode samtaler
* kreativitet
* farger
* Jesus
* kaféturer
* utfordringer, til en viss grad ;)

Ja, dette oppsummerer jeg i opplevelser, ny energi, tid til det som betyr noe og nye impulser :) En kombinasjon jeg liker! Fortsatt god uke folkens :)

Hva rører hjertet ditt?

Ja, det vet jo ikke jeg.. men jeg vet at det er mye som rører hjertet mitt. Synes det er en fin måte å si det på :) Jeg blir glad av ekte glede, ekte engasjement, ekte godhet og fellesskap som har noe spesielt. Og jeg ser det gang på gang :) det er det fine med å ha en jobb der man har slike frynsegoder. I kveld var jeg på releasekonsert med Askim Soul Children. Fin åpning og godt show fra start til slutt. Men jeg måtte smile når ungene løper opp på scena, klappende og smilende. Hva skjer med Elise da, jo jeg fryser på ryggen og fryder meg over synet! Så hvis jeg får barn noen gang skal de definitivt få muligheten til å være med i et sånt fellesskap :) jeg heier på de som heier på barna!!

Søndag

Fridagen har vært og er god
Joggeturen gjorde godt
Luften gjorde godt
Sola gjorde godt
Stillheten gjorde godt
Kondisen har stort forbedringspotensiale
Skogens ro gjorde godt
Strikketid gjorde godt
Kvalitetstid med Gud gjorde godt

Ellers skal nok time runner på min nye mobil og jeg bli godt kjent etterhvert. Jeg har ikke for vane å skifte mobil så veldig ofte!

En pendler, jeg? JA!

Det kan du si ja... tenkte ikke så mye på hva livet som pendler ville innebære, men nå har jeg kjent litt på det og ja, det er definitivt mange fallgruver å snuble i!

I dag var planen å være hjemme til 17-tiden slik at jeg kunne ta imot besøk... da snublet jeg til de grader i feil grøft. Klokken var godt over 16 før jeg kom på det og skulle jeg rukket å komme hjem før 17 måtte jeg dratt før 16... æi æi...

Ellers bruker jeg elle melle hver dag i operatunnelen om jeg skal ta mosseveien eller den laaange runden rundt som egentlig tar litt kortere tid. Jeg klarer sjelden bestemme meg så når det er forsent blir det den fila jeg ligger i. Samme dilemmaet har jeg hjem igjen ved Tusenfryd.. elle melle, elle melle... i dag holdt jeg på å ta mosseveien i siste liten, men lot E6 få en sjanse. Det blir lenge til neste gang!! Der var det storkontroll, alle skulle sjekkes.. sikker på jeg så over 50 gule politi- og vegvesenvester.. og gjett hvem som bare ble vinket videre.. :) men uansett måtte jeg stå i køen.

Ja ja.. ble dårlig med besøk i dag når jeg ikke var inne i leiligheten før i 18-tiden... Jeg er liksom ikke velsignet med gode parkeringsmuligheter heller... så i dag var dagen da alt skar seg tydeligvis.

Lærdom: planlegg dagen... hvertfall når det ventes besøk. Kjøp en trillekoffert så jeg ikke behøver å bære meg ihjel hver gang jeg må parkere veldig langt unna... og gå på do før jeg kjører.. hvertfall mtp at kjøreturen plutselig kan bli en halvtime lenger og det ikke er mulig å kjøre til døra!

Den stooore junk food grøfta sarpsborg og østfold defintivt er kommer jeg sikkert tilbake til senere...
Enn så lenge går dette lynet av en bil så godt den klarer på 100veien til Sarpsborg. Den suser forbi trailerene (noe forskremt) og stopper forhåpentligvis pent for rådyr, elg og alt annet levende gjennom Rakkestad og Aremark på veien til Volen..

Jeg har rett og slett gjort meg pendlererfaringer og det blir sikkert fler. Fram til det skal jeg spare til ny bil... jeg drømmer om en splitter ny mini :) lov å drømme vel!

Å ha noen å være glad i...

...er kanskje noe av det mest naturlige som finnes. Å ikke ha noen å være glad i klarer jeg ikke identifisere meg med. Uansett hvor vanskelige relasjoner og gjerne nære kan være så er det veldig vanskelig å ikke være glad i sine nære relasjoner. En stusselig innleding vil du kanskje si og det er jeg enig i. Men poenget mitt er at å ha noen å være glad i gjennom livet er livets krydder. Det kan også være selve fundamentet alt bygger ut fra. Jeg vil nok si at fundamentet jeg bygger mitt liv utfra har en god blanding av Jesus, familie og venner.

Å være glad i noen gir i ene enden trygghet, glede, varme, godhet. Man har noen å speile alle gode ting i, dobbel glede, dobbel velsignelse. Men å være glad i noen gir også vonde minner, vi er mennesker, feilbare mennesker og vi er avhengig at vi selv og de vi er glad i kjenner til begrepet "gi og ta". Å trenge andre, men også gi til andre når de trenger. På godt og vondt har man nære relasjoner og mennesker rundt seg. Man er garantert å kjenne på sårbarhet ved å knytte seg til mennesker. Men i andre enden gir utfordringer og såre ting en styrke og livserfaring som garantert hjelper deg på veien til et helstøpt menneske som kan møte andre med forståelse og empati. Noe livserfaring vil man ikke ha, noe får man uten å spørre om det og noe søker man for å fylle de tomme hullene i scalaen som bygger deg opp til et helt menneske.

Dagens bibelvers som jeg får tilsendt var følgende:

"Som dine dager er skal din styrke være."

Dette har jeg i bakhodet veldig ofte. Ja, jeg velger å tro på det, og det kan være brutalt å gi det til andre som har det vondt. Det kan nesten være som et hån tenker jeg. Hvis man har mista en av sine nærmeste, har opplevd tap eller sorg også får man den hilsen. Jeg opplevde det som trygt, dette får jeg bare lene meg på tenkte jeg. Men å gi det til andre virker vanskelig. Hva vet vel jeg om hvordan andre har det. Det er en som vet hvordan vi alle har det. Rart, men sant. Det er alltid godt å ha noen som vet. Vet hvordan det er, hvordan akkurat jeg kjenner for det vet ingen andre osv...

Så tilbake til starten. Å ha noen å være glad i er noe av det mest naturlige som finnes. Hvordan man forholder seg til det kan gi tanker, minner og opplevelser i et ukjent landskap.

Det er høst, det er bursdag, det er sorg, det er nye liv på gang, det er tap, det er nye gode minner. Som dine dager er skal din styrke være og summen med to streker under svaret til slutt utgjør en fullstendig pakke, et helstøpt menneske.

Når det bobler litt over...

.. Ja sånn kjenns det nå :) er ikke det litt godt av og til? Jeg prøver å holde på følelsene og gleden innvendig for det gjør rett og slett godt! Skal ikke stikke under en stol at i de siste ukene har livet vært slitsomt. Jeg kjenner jeg har blitt dratt litt i flere retninger og hatt litt mange hensyn å ta, det tok rett og slett piffen ut av meg. Så det har blitt mange ettermiddager og kvelder på sofan når jeg ikke har vært på jobb. Det er jo ikke typisk meg.

Det er heller ikke typisk meg å ta til meg så mye pent snakk... men det har jeg kanskje blitt litt bedre på. Om jeg ikke slår meg på brystet og sier seff til alt jeg har fått de siste dagene så kjenner jeg at det gjør godt og jeg kan glede meg over det. Og om jeg skal si det selv så synes jeg det er flott!

Livet går nå videre med nye prioriteringer og nytt engasjement, spennende! Nittedal har fått en flott trosopplæringsleder og jeg kan se på arbeidet som er gjort med et smil og jeg skal glede meg videre over utviklingen! Gud har jobba effektivt i Nittedal og den som vil være med får henge på! Men nå skal jeg henge på arbeidet i Østfold en stund så får vi se hva som venter rundt neste sving. Jeg håper det blir noen svinger framover og ikke så mange oppoverbakker!


Bildet over er en hilsen som stod på pcen min når jeg hadde vært vekk fra den på en tur. Det varmer å ha sånt liggende. Ungdommene vil være i hjertet lenge!

God helg og husk å stopp litt opp og kjenn på alt du kan være takknemlig for!

Om å starte på nytt...

Den overskriften har jeg hatt i hodet i hele dag når jeg har surra rundt meg selv inne i leiligheten min. Noen dager er det bare godt å ikke være utenfor døra.. kan du tenke deg? Det er jo ikke mange kvadratene jeg har å boltre meg på, ikke har jeg tv heller. Og det er da jeg tenker.. så godt å kunne bruke en hel dag inne uten å være avhengig av tv og stor plass. Spør du meg er det til en viss grad et sunnhetstegn... men det var innledingen som egentlig ikke hadde noe med dagens problemstilling å gjøre. Jeg har nemlig fundert rundt dette å starte på nytt i dag.

Tross søndag så har jeg hatt en aldri så liten/stor oprydding hos meg selv. Jeg ryddet kontoret for en ukes tid siden og i går var jeg med Erik og Kristoffer på loppemarked. Da ble jeg tvunget til å bære inn alt som lå i bilen etter kontorryddinga inn i leiligheten. Kunne jo ikke ha overfylt bil når målet var loppemarked... dårlig utgangspunkt! Og med de genene jeg har så orket jeg jo ikke se på det "rotet" mer enn 12 timer.. For å oppsummere oppryddingen har jeg fjernet alle gamle bilder, oppslag, postkort og hilsner og det som nå pryder rammer og div er sommerens takkekort og postkort. A-magasinet for ett år er sammen med papirer jeg tok med fra kontoret pakket i en passe stor eske og båret ned i boden. Det samme er andre ting som tar plass og jeg ikke bruker til daglig. Bøker er sortert og de blir jo bare fler så de fyller opp en del hos meg nå. Også har jeg byttet litt på pyntegjenstander. I tillegg er sommerklær borte, vinterklær framme, nittedalpapirer borte og actapapirerer får den ære av å komme til syne. I tilleg til det igjen har jeg kastet gammelt juggel fra glitter og asscesorice som ikke lenger er like vakkert sammen med noen vesker.

Dette ble jo ikke mye... tre søppelposer, litt papiravfall og en eske i boden. Likevel kjennes det jo som mye mer for det er jo ikke bare ting for meg dette.. jeg har virkelig engasjert meg i dette. Og noe så overfladisk som øredobber har tross alt vært en del av min identitet og meg osv. Det er på mange måter befriende å kaste litt for jeg har ryddet hodet klart nå og manglet liksom bare resten for å starte et nytt kapittel i livet. Nå kom jeg i mål med resten, det var godt.

Men å starte på nytt... det uttrykket synes jeg er oppskrytt. I det store og hele tror jeg vi mange ganger kan snakke om nye kapitler, milepæler og epoker.. men nytt. Nei, det går ikke spør du meg. Jeg har fortsatt med meg tonnevis av erfaringer helt fra 9.oktober 1983. Det går ikke å legge vekk de. Det er kanskje derfor jeg har så problemer med å fortså sangen; Han har kastet alle mine synder bak sin rygg. Jeg leser og klarer å tenke og tro på dette, at Jesus ikke ser gamle ting vi har bedt tilgivelse for. Men å forstå det, jeg trenger nok litt mer livserfaring for å kunne kjenne mer på det. I mellomtiden lever jeg fra kapittel til kapittel i den stor boka. Jeg starter ikke på nytt, men jeg er definitivt (til en viss grad) klar for å gå litt videre nå. Til Acta i Østfold... Fredag er dagen og torsdag er dagen for å si ordentlig hade i Nittedal.

Er nok en gang bare innom...

Kjenner inspirasjonen kommer snikende når jeg tar en liten runde for å oppdatere meg. Mange fine bilder og blogginnlegg hos kjente og kjære, definitivt!! Og det er ikke sånn at det ikke skjer noe så jeg ikke har noe å skrive om... tvert imot. Det skjer vel igrunn litt for mye og jeg har litt for mye å tenke på om dagen. Hva er overlevelsesinstinktet da? Jo.. prioritering.. Noe prioriteres bort og noe tar litt for mye plass. Jeg kommer sterkere tilbake er konklusjonen! I mellomtiden, håper alle har det bra og får en fin start på høsten. Håper vi rekker å legge merke til høsten før kulda setter inn og de første snøkorna melder sin ankomst.

En bekjennelse

Støvlett på bilde jeg fant på Costume

Nå er ikke jeg den som tradisjonelt har kjøpt så mye klær, prioritert fashion og shopping så mye i mitt liv, eller vært så veldig nøye... Litt nøye kanskje, men likevel kan jeg ikke skryte på meg å ha vært så veldig up to date! Ikke spesielt jentete det, men jeg er nå tross alt ei bondejente... og bondejenter har gjerne fokus på litt andre ting. Men jeg har begynt å innse at nå lyser 26 tallet mot meg i ganske nær framtid. I tillegg rår jeg meg selv, står fritt til å disponere tiden som jeg vil og kan bestemme over meg selv. Tenk på det! Fint, ikke sant? :) Så da synes jeg det er på høy tid å bli litt sprekere, ta vare på kroppen min og pynte meg litt mer. Rett og slett kle meg som en 26år gammel jente kan, bør og godt kan kle seg :) Så jeg har rett og slett gått på skjørtejakt i Oslo, i helgen fant jeg to fine på Gina som jeg falt for. Kanskje det blir høyhelte skoletter frampå her og... men viktig å ikke go overkill, sant? Litt Elise må det være synes jeg!

Med dette i mente vil jeg si at denne høsten har startet bra! På det øverste bildet ser du sykkelen jeg har investert i. Sykkelen er 3uker gammel, har rukket å vært på verkstedet, og vært både på Slependen, Holmenkollen, langs ring 3 samt en tur i Maridalen. Siste turen tok min tante og jeg i kveld. Utrolig fin tur. Nå skal jeg nyte resten av denne frikvelden :) På tide å dra fram strikketøyet kanskje, strikkeinnlegg kommer bare så det ikke er noen tvil om det!

God helg, folkens!