søndag 21. november 2010

Nye utfordringer!

Der har du meg om dagen... Dagene består i veldig stor grad av nye utfordringer. I går hadde jeg en utrolig sær opplevelse. Jeg var blitt spurt om å ha andakt på familiemøte. Er det en ting jeg hvertfall ikke tar lett på så er det når noen spør om jeg kan ha andakt for alle aldre. Fytti så spesielt det var! Jeg av alle.. plutselig var jeg den som hadde navnet i avisen. Andakt av Elise Volen. Familiemøte kaller jeg for disneykoden. Når alle i alle aldre har fått noen intrykk, utfordringer, nye innfallsvinkler osv... da har man knekt koden.

Men jeg kom, satte meg pent ved et bord, heldigvis snakket noen til meg og ikke bare så rart på meg, jeg hadde andakten, spiste kveldsmat med medbrakt brød, tok lodd ved utlodningen, vant ingenting, smalltalka med litt forskjellige og alle husker meg nå som ho som var dattra til... Ja sånn er det.

Min kjære venninne, Sigrunn sier når det passer seg... "gje meg styrke!" Den har jeg adoptert og sjelden har jeg fått så god bruk for den som i disse dager. Jeg har også fått en favorittsang. Världens bästa Carlsson. Jeg synes det er noe herlig befriende med den frimodigheten til Carlsson. Så hvis jeg kan ha et snev av hans frimodighet og styrke fra Gud i disse nye utfordringene så skal jeg nok komme meg gjennom de på et vis.

Sangen kan du høre her!

Carlsson! Carlsson! Världens bästa Carlsson!
Carlsson! Carlsson! Hej, här kommer Carlsson!
Carlsson! Carlsson! Ingen, faktiskt ingen annan Carlsson gillar jag så bra som mej.

Carlsson! Carlsson! Världsens bästa Carlsson!
Vackra, snälla, lagomtjocka Carlsson,
gjenomkloka, underbara Carlsson
undra på at alla gillar mej.

Det händer ju forstås at nån blir arg på mej,
och ställer till et himla liv när jag förstört nån grej.
Men vad är det att bråka om, det är en värdlslig sak.
Och gissa vem som kommer här och har en motor bak.

Det är Carlsson, hurra, hurra för mej!

Carlsson! Carlsson! Hej, här kommer Carlsson!
Maka på er för nu kommer Carlsson,
ja här kommer världens bästa Carlsson,
nu skal alla hurra hurra högt för mej!


Fortsatt god søndag folkens :)

torsdag 18. november 2010

Pendlingens fromme, og mindre staselige side...

Pendlerlivet har mange sider. I dag har jeg opplevd to ytterpunkter for å si det sånn. Mange timer i bil er det samme som mange timer til refleksjon, forberedelse, tankevirksomhet og avkobling.

Når jeg startet dagen i dag slo jeg faktisk av radioen og musikken, hadde litt drodletid med Gud og klarte å bestemme meg og tenke noen tanker ferdig om andakten på Heia førstkommende lørdag... det er jo leeenge til, not! Men jeg har satt av tid til forberedelse og hatt andakten i hodet ganske lenge så opplever at den har jeg kontroll på. Med andre ord startet dagen veldig fromt. Og jeg testet en helt ny vei til Sarpsborg som jeg trodde var skikkelig omvei.. så feil tok jeg. Alle veier fører tydeligvis til Sarpsborg innenfor den samme tiden uansett om bilene kjører i hundre eller traktorene kjører i 50. Det skal sies at begge traktorene jeg kom etter i dag var innenfor Sarpsborg kommune!!

Dagen fortsatte som vanlig med det arbeidsdagen skulle inneholde helt til jeg var skikkelig i gang å fordype meg i bergprekenen... usj så dårlig jeg ble nå sa jeg halvhøyt til meg selv. Nei nå må jeg kaste opp tenkte jeg... Gikk på do og gjorde så. Æi æi.. hva er nå dette!!? Tok litt vann og da gikk det ikke mange minuttene før det kom en ny runde.... Nei jeg får dra hjem sa jeg til de andre. Dette var ikke bra. Å skrekk å gru... en times kjøring på E6!! Litt sært å sette seg i bil, gjøre klar en spypose, be en stille bønn og dure i vei.. veiarbeid var ikke planen min da for å si det sånn!

Kjente jeg hadde virkelig store problemer med å være hensynsfull sjåfør inn til byen og ikke minst i byen for da var jeg så dårlig at jeg bare måtte fram!! Jeg la igjen litt magesyre på Storebaug/fjell/moss syd et eller annet.. jeg stopper der hver dag og tar kaffe, men klarer ikke huske hva det står på skiltet! Synes jo det er drøyt i seg selv at på en plass jeg må hente nøkkel i kassa skal det se sånn ut at jeg lett kunne spydd uten ekstra hjelp der... så den stoppeplassen vil jeg ikke anbefale!!

Men jeg gambla på at det skulle gå hele veien inn og småløp opp trappa til leiligheten, takk og lov at det for en gang skyld var parkering til meg!! Nå er det middagstid og jeg slår et slag for 2 salte kjeks og en middagslur på sofaen som varer til i mårra...

Pendlerlivet kan være nokså innholdsrikt med andre ord... alt på en dag til og med!

onsdag 10. november 2010

Sykestua Volen versågod...

Det er ikke ofte.. men nå er det sånn at mamma, Jorunn, Benjamin og jeg er synkronisert syke.. skikkelig staselig.. NOT! På søndag skulle vi vært på Bøler hele gjengen, men endte opp med å være på hvert vårt sted hostende, harkende og snufsende. Deilig. Høstens frynsegoder eller noe...

Det er jo bare å ta en pust i bakken, tåle å være hjemme og ta ordet hvile på alvor. Så nå har jeg tatt følgende av det og tatt noen rolige dager på Volen! Kom hjem i stad og kjenner at jeg trenger søvn mer enn noe annet akkurat nå... men det har en egen historie.

Hvor ofte våkner du av mareritt? Det er hvertfall sjelden jeg opplever for min del. Kanskje derfor jeg våkner som et spørsmålstegn også... Noen som kan noe om dette? Utrolig ekkelt var det hvertfall. kl.05.10 var jeg "lys" og forskremt våken og drit redd for skumle menn i svarte drakter som skulle komme og ta livet av meg og alle jeg hadde ansvaret for. Tror jeg hadde typ ansvar for Margaret sin bursdagfest eller noe... jaja, ikke så veldig sannsynlig med andre ord. Det var hvertfall ikke her hjemme, men følelsen satt godt igjen. Og det ble ikke så mye mere søvn. Så i kveld blir det tidlig kveld!

God uke fortsatt folkens!!

søndag 7. november 2010

Så fin du er!

Ja, du leste riktig.. synes det er på tide med et innlegg om komplimenter og sånn... :) Hva eller hvem er det som bestemmer om man er god eller dårlig på å ta imot komplimenter? Jeg får veldig ofte høre at jeg er dårlig.. det får nå så være tenker jeg. Det er jo egentlig bare mitt problem, og gjerne litt frustrerende for den som prøver å være snill ;) Jeg har oppdaget at jeg svelger ikke komplimenter sånn uten videre, det er veldig situasjonsbetinget. For å ta noen utdrag og oppsummere denne uka bittelitt...

På mandag skulle Kristoffer og jeg spise sushi på Majorstua. Etter en helg på leir er det utrolig deilig å bruke lang tid på badet og gå ut døra med opplevelsen av å være fresh. Det var min innstilling kort tid før jeg skulle gå. Men så husker jeg ikke hva som skjedde, bare at det jeg hadde sett for meg passa ikke som jeg hadde tenkt. Så i siste lita heiv jeg av og på minst tre plagg og endte opp med en kjole som har en lengde jeg ikke er fornøyd med. Fargene ble heller ikke som planlagt og da passa ikke neglelakken.. ja du skjønner poenget. Vil du ha enda fler detaljer...? Uansett kom jeg til Majorstua og Kristoffer møter meg med; så fin du er :) å jo du verden mumler jeg tilbake... til hans store skuffelse. Men vi kjenner hverandre så godt at det gjør ikke noe. Jeg sa at jeg var ikke fornøyd med det jeg endte opp med. Ja ja.. du er ikke verdens beste på å ta imot komplimenter svarer han. Nei, men det vet du jo sier jeg, kjenner jo meg.

På fredag fikk jeg også høre på jobben; så fin du er i dag. Da kunne jeg lett svare, ja denne kjolen er så god, en favoritt på kalde vinterdager :) varm og deilig å ha på seg! Da var jeg sånn passe enig og kunne smile tilbake og si, jo takk du.

Men den som definitivt tok kaka denne uka var denne:
I går var jeg i verdens koseligste bursdag i nabolaget her og skulle starte kvelden med middag hos Sigrunn. Mange gode grunner til å ordne seg litt mer enn når jeg skal løpe ut døra for ikke å komme seint på jobb med andre ord. Så jeg vasket håret selv om det ikke var et must. Brukte kur og da blir håret blankt uten å være flisete også. Tenkte at jo, kan jeg ikke legge litt ekstra sminke på, det er jo lørdag... og gjorde så. Når jeg skulle gå ut døra var det en foran meg i det ytterste rommet før døra ut mot gata. Så han snudde seg for å holde opp døra til meg og. Jeg kommer jo ikke ubemerket bak noen med mine klikk, klakk som jaller i gangen... Takk sier jeg sånn passe stille på en ekte norsk, innadvent måte. Når han snur seg sier han spontant; Å, så fin du er! Jeg ble så paff og mumlet fram et takk til, sammen med et forsiktig smil. Men så var han så kjapp så han bråsnudde seg og gikk fort videre. Jeg smilte jo hele veien opp til Sigrunn og tenkte at jeg skulle nå gitt han et stort smil og et hjertelig TUSEN TAKK hvis jeg hadde vært hakket mer "våken"..

Konklusjonen er... på mandag var jeg sånn tålig god på å ta imot siden jeg var ærlig... på fredag var jeg middels god på å ta imot. Middels i den forstand at det ble en hverdagslig sak. Men i går... da vil jeg si jeg var dårlig på å ta imot, men det gjorde noe med meg. Jeg ble så glad :) og det er vel hele poenget, eller?

onsdag 3. november 2010

Jeg-setter-pris-på-innlegg...


... det er alltid like oppbyggelig, sant? I dag tenkte jeg å ta en liten oppsamling av hva jeg setter pris på... og da er jo spørsmålet om det samsvarer med slik livet og hverdagen er ;)

* middager med gode venner.. høyt på lista!
* tid med familie, verdens beste nevø og alle de andre
* joggeturer i skogen
* god musikk hele tiden og overalt, takk og ære for spotify og fancy telefon!
* tid til refleksjon gjerne kombinert med strikketøy!
* venner, venner og atter venner!
* kultur
* natur
* gode samtaler
* kreativitet
* farger
* Jesus
* kaféturer
* utfordringer, til en viss grad ;)

Ja, dette oppsummerer jeg i opplevelser, ny energi, tid til det som betyr noe og nye impulser :) En kombinasjon jeg liker! Fortsatt god uke folkens :)