søndag 24. oktober 2010

Hva rører hjertet ditt?


Ja, det vet jo ikke jeg.. men jeg vet at det er mye som rører hjertet mitt. Synes det er en fin måte å si det på :) Jeg blir glad av ekte glede, ekte engasjement, ekte godhet og fellesskap som har noe spesielt. Og jeg ser det gang på gang :) det er det fine med å ha en jobb der man har slike frynsegoder. I kveld var jeg på releasekonsert med Askim Soul Children. Fin åpning og godt show fra start til slutt. Men jeg måtte smile når ungene løper opp på scena, klappende og smilende. Hva skjer med Elise da, jo jeg fryser på ryggen og fryder meg over synet! Så hvis jeg får barn noen gang skal de definitivt få muligheten til å være med i et sånt fellesskap :) jeg heier på de som heier på barna!!

søndag 17. oktober 2010

Søndag




Fridagen har vært og er god
Joggeturen gjorde godt
Luften gjorde godt
Sola gjorde godt
Stillheten gjorde godt
Kondisen har stort forbedringspotensiale
Skogens ro gjorde godt
Strikketid gjorde godt
Kvalitetstid med Gud gjorde godt

Ellers skal nok time runner på min nye mobil og jeg bli godt kjent etterhvert. Jeg har ikke for vane å skifte mobil så veldig ofte!

onsdag 13. oktober 2010

En pendler, jeg? JA!

Det kan du si ja... tenkte ikke så mye på hva livet som pendler ville innebære, men nå har jeg kjent litt på det og ja, det er definitivt mange fallgruver å snuble i!

I dag var planen å være hjemme til 17-tiden slik at jeg kunne ta imot besøk... da snublet jeg til de grader i feil grøft. Klokken var godt over 16 før jeg kom på det og skulle jeg rukket å komme hjem før 17 måtte jeg dratt før 16... æi æi...

Ellers bruker jeg elle melle hver dag i operatunnelen om jeg skal ta mosseveien eller den laaange runden rundt som egentlig tar litt kortere tid. Jeg klarer sjelden bestemme meg så når det er forsent blir det den fila jeg ligger i. Samme dilemmaet har jeg hjem igjen ved Tusenfryd.. elle melle, elle melle... i dag holdt jeg på å ta mosseveien i siste liten, men lot E6 få en sjanse. Det blir lenge til neste gang!! Der var det storkontroll, alle skulle sjekkes.. sikker på jeg så over 50 gule politi- og vegvesenvester.. og gjett hvem som bare ble vinket videre.. :) men uansett måtte jeg stå i køen.

Ja ja.. ble dårlig med besøk i dag når jeg ikke var inne i leiligheten før i 18-tiden... Jeg er liksom ikke velsignet med gode parkeringsmuligheter heller... så i dag var dagen da alt skar seg tydeligvis.

Lærdom: planlegg dagen... hvertfall når det ventes besøk. Kjøp en trillekoffert så jeg ikke behøver å bære meg ihjel hver gang jeg må parkere veldig langt unna... og gå på do før jeg kjører.. hvertfall mtp at kjøreturen plutselig kan bli en halvtime lenger og det ikke er mulig å kjøre til døra!

Den stooore junk food grøfta sarpsborg og østfold defintivt er kommer jeg sikkert tilbake til senere...
Enn så lenge går dette lynet av en bil så godt den klarer på 100veien til Sarpsborg. Den suser forbi trailerene (noe forskremt) og stopper forhåpentligvis pent for rådyr, elg og alt annet levende gjennom Rakkestad og Aremark på veien til Volen..

Jeg har rett og slett gjort meg pendlererfaringer og det blir sikkert fler. Fram til det skal jeg spare til ny bil... jeg drømmer om en splitter ny mini :) lov å drømme vel!

lørdag 9. oktober 2010

Å ha noen å være glad i...


...er kanskje noe av det mest naturlige som finnes. Å ikke ha noen å være glad i klarer jeg ikke identifisere meg med. Uansett hvor vanskelige relasjoner og gjerne nære kan være så er det veldig vanskelig å ikke være glad i sine nære relasjoner. En stusselig innleding vil du kanskje si og det er jeg enig i. Men poenget mitt er at å ha noen å være glad i gjennom livet er livets krydder. Det kan også være selve fundamentet alt bygger ut fra. Jeg vil nok si at fundamentet jeg bygger mitt liv utfra har en god blanding av Jesus, familie og venner.

Å være glad i noen gir i ene enden trygghet, glede, varme, godhet. Man har noen å speile alle gode ting i, dobbel glede, dobbel velsignelse. Men å være glad i noen gir også vonde minner, vi er mennesker, feilbare mennesker og vi er avhengig at vi selv og de vi er glad i kjenner til begrepet "gi og ta". Å trenge andre, men også gi til andre når de trenger. På godt og vondt har man nære relasjoner og mennesker rundt seg. Man er garantert å kjenne på sårbarhet ved å knytte seg til mennesker. Men i andre enden gir utfordringer og såre ting en styrke og livserfaring som garantert hjelper deg på veien til et helstøpt menneske som kan møte andre med forståelse og empati. Noe livserfaring vil man ikke ha, noe får man uten å spørre om det og noe søker man for å fylle de tomme hullene i scalaen som bygger deg opp til et helt menneske.

Dagens bibelvers som jeg får tilsendt var følgende:

"Som dine dager er skal din styrke være."

Dette har jeg i bakhodet veldig ofte. Ja, jeg velger å tro på det, og det kan være brutalt å gi det til andre som har det vondt. Det kan nesten være som et hån tenker jeg. Hvis man har mista en av sine nærmeste, har opplevd tap eller sorg også får man den hilsen. Jeg opplevde det som trygt, dette får jeg bare lene meg på tenkte jeg. Men å gi det til andre virker vanskelig. Hva vet vel jeg om hvordan andre har det. Det er en som vet hvordan vi alle har det. Rart, men sant. Det er alltid godt å ha noen som vet. Vet hvordan det er, hvordan akkurat jeg kjenner for det vet ingen andre osv...

Så tilbake til starten. Å ha noen å være glad i er noe av det mest naturlige som finnes. Hvordan man forholder seg til det kan gi tanker, minner og opplevelser i et ukjent landskap.

Det er høst, det er bursdag, det er sorg, det er nye liv på gang, det er tap, det er nye gode minner. Som dine dager er skal din styrke være og summen med to streker under svaret til slutt utgjør en fullstendig pakke, et helstøpt menneske.