From where I sit

Jeg tror ikke jeg er alene i verden om å erfare slike dager jeg har nå. De har nemlig blitt lange, de er på Volen, de er ensomme og de håper på avveksling av det normale. For det er det normale som er best. Det normale funker bra. Og det skal funke i lengden. Det har nesten gjort det for meg veldig lenge nå. Plutselig ble balansen veldig skjev. Og jeg kjente at den kontrollen som jeg elsker så inderlig, var ikke lenger kontroll. Kjipt, men sant. Jeg trenger litt påfyll og fyller på med gode samtaler med gode venner, strikking og ellers ligger jeg på sofaen og synes bittelitt synd på meg selv. Det skal nok gå over og jeg vil gjerne få igjen det drivet som jeg er vant til å ha. Så da vet dere det :) Spennende tenker jeg..!?

Dette bildet er fra der jeg sitter nå. Akkurat sånn det er. Med mobilen. Har også knipset litt annet med mobilen de siste ukene. Noen knips følger :)

Men hvordan er det med deg? Jeg er veldig flink på å finne ut hva som suger energien ut av meg for det er det viktig å være bevisst på tenker jeg. Jeg kommer liksom så langt. Også fortsetter jeg med å ergre meg over de tinga som suger energien ut av meg... veldig lite konstruktivt!! Eller hva?? Jeg tror jeg skal lage meg ei liste. Hva får jeg energi av? Og hva skal jeg gjøre da? Jo, gjøre de tinga :)

Det blir litt strikking. Tar det litt etterhvert og gjør ferdig noe som har blitt liggende, f.eks denne. Veldig fornøyd. Anbefales!

Ellers er jeg litt ute og prøver å ta innover meg alle de overveldende fargene som har veltet rundt, rundt nå i to-tre uker. I dag er det skikkelig stusselig med regn etter noen dager med mange kuldegrader. Noe sier meg at i år må jeg se tilbake på bildene. Dagene med fargene er straks forbi. Men fint var det, og Volen er fint. Synes nå jeg :)

Har du vært med på Bik Boks raise your hand kampanje? Last opp ditt bilde og tagg det med #bikbok4girls Da går det penger til Plan. Lett for meg å gi på denne måten. Det er på instagram det skjer altså.

I strikkekroken min har jeg hengt opp noen parisbilder. Drømmer meg tilbake. Et dagsbesøk gav mersmak :)

Ønsker deg en fin søndag og snart ny uke!

Den stille måneden..

Eller noe..? Det er jo lov å håpe! Det er nok ikke så stille i livet, bare på bloggen. Jeg liker jo å blogge så når det er langt mellom innlegga.. ja da betyr jo det at det har vært over middels hektisk. Det krever prioriteringer!

Snart er det tid for å reflektere rundt den første tiden i ny jobb :) og ja, jeg har et smilefjes for jeg er jo relativt fornøyd. Jeg regnet med at ny jobb=slitsomt, men det tåler jeg jo.. eller? Kan vel ikke huske sist jeg har hanglet så mye i løpet av et semester og det er vel kanskje en kombinasjon av for lite hvile, mye folk, mange nye folk, mange unger(med ukjente bassilusker) og igjen... lite fri. Men det er jo så gøy! Kjedelig assa at man ikke orker alt man vil!! Ja ja... får ta det som kommer. Jeg koser meg likevel og synes det til en viss grad er verdt det!

Gleder meg nå til noen dager fri. Fri til tanker, rolige dager, lesing, strikking, skiturer og andre turer, festlige lag og nye minnerike dager.

Når jeg skulle kikke gjennom mobilen min så viser jo noen knips at innimellom hostekuler og bibeltimer så er det tid til mye bra! Jeg er heldig som har så mange fine folk rundt meg! Og det lukter litt førjulstid av den bilderekka der for å si det sånn :)

Ønsker nettopp DEG fine dager nå så kommer jeg sterkere tilbake :)

Pendlingens fromme, og mindre staselige side...

Pendlerlivet har mange sider. I dag har jeg opplevd to ytterpunkter for å si det sånn. Mange timer i bil er det samme som mange timer til refleksjon, forberedelse, tankevirksomhet og avkobling.

Når jeg startet dagen i dag slo jeg faktisk av radioen og musikken, hadde litt drodletid med Gud og klarte å bestemme meg og tenke noen tanker ferdig om andakten på Heia førstkommende lørdag... det er jo leeenge til, not! Men jeg har satt av tid til forberedelse og hatt andakten i hodet ganske lenge så opplever at den har jeg kontroll på. Med andre ord startet dagen veldig fromt. Og jeg testet en helt ny vei til Sarpsborg som jeg trodde var skikkelig omvei.. så feil tok jeg. Alle veier fører tydeligvis til Sarpsborg innenfor den samme tiden uansett om bilene kjører i hundre eller traktorene kjører i 50. Det skal sies at begge traktorene jeg kom etter i dag var innenfor Sarpsborg kommune!!

Dagen fortsatte som vanlig med det arbeidsdagen skulle inneholde helt til jeg var skikkelig i gang å fordype meg i bergprekenen... usj så dårlig jeg ble nå sa jeg halvhøyt til meg selv. Nei nå må jeg kaste opp tenkte jeg... Gikk på do og gjorde så. Æi æi.. hva er nå dette!!? Tok litt vann og da gikk det ikke mange minuttene før det kom en ny runde.... Nei jeg får dra hjem sa jeg til de andre. Dette var ikke bra. Å skrekk å gru... en times kjøring på E6!! Litt sært å sette seg i bil, gjøre klar en spypose, be en stille bønn og dure i vei.. veiarbeid var ikke planen min da for å si det sånn!

Kjente jeg hadde virkelig store problemer med å være hensynsfull sjåfør inn til byen og ikke minst i byen for da var jeg så dårlig at jeg bare måtte fram!! Jeg la igjen litt magesyre på Storebaug/fjell/moss syd et eller annet.. jeg stopper der hver dag og tar kaffe, men klarer ikke huske hva det står på skiltet! Synes jo det er drøyt i seg selv at på en plass jeg må hente nøkkel i kassa skal det se sånn ut at jeg lett kunne spydd uten ekstra hjelp der... så den stoppeplassen vil jeg ikke anbefale!!

Men jeg gambla på at det skulle gå hele veien inn og småløp opp trappa til leiligheten, takk og lov at det for en gang skyld var parkering til meg!! Nå er det middagstid og jeg slår et slag for 2 salte kjeks og en middagslur på sofaen som varer til i mårra...

Pendlerlivet kan være nokså innholdsrikt med andre ord... alt på en dag til og med!

Sykestua Volen versågod...

Det er ikke ofte.. men nå er det sånn at mamma, Jorunn, Benjamin og jeg er synkronisert syke.. skikkelig staselig.. NOT! På søndag skulle vi vært på Bøler hele gjengen, men endte opp med å være på hvert vårt sted hostende, harkende og snufsende. Deilig. Høstens frynsegoder eller noe...

Det er jo bare å ta en pust i bakken, tåle å være hjemme og ta ordet hvile på alvor. Så nå har jeg tatt følgende av det og tatt noen rolige dager på Volen! Kom hjem i stad og kjenner at jeg trenger søvn mer enn noe annet akkurat nå... men det har en egen historie.

Hvor ofte våkner du av mareritt? Det er hvertfall sjelden jeg opplever for min del. Kanskje derfor jeg våkner som et spørsmålstegn også... Noen som kan noe om dette? Utrolig ekkelt var det hvertfall. kl.05.10 var jeg "lys" og forskremt våken og drit redd for skumle menn i svarte drakter som skulle komme og ta livet av meg og alle jeg hadde ansvaret for. Tror jeg hadde typ ansvar for Margaret sin bursdagfest eller noe... jaja, ikke så veldig sannsynlig med andre ord. Det var hvertfall ikke her hjemme, men følelsen satt godt igjen. Og det ble ikke så mye mere søvn. Så i kveld blir det tidlig kveld!

God uke fortsatt folkens!!

Uken som skulle innholde helt noe annet...

Jeg ligger på sofaen i leiligheten min i Sporveisgata. Og utenfor har jeg et gatelys som henger i en vaier mellom bygningene. Dette lyset henger sånn at det lyser litt for mye og blender litt for mye. Men etter to og et halvt år har jeg blitt vandt til det. I dag ser jeg snøkorna som vaier uten retninger alle mulige steder under dette lyset. Noe sier meg at at høsten er snart historie og vi hilser på vinteren.

Vinteren er mørk og vi nordmenn er jo flinke til å finne lyspunkter i mørket. Blandt annet var planen min denne uka å dra på lederskapskonferanse fredag og lørdag. En skikkelig vitamininsprøytning var planen. I tillegg hadde jeg mange andre møter og diverse spennende denne uka. Men det blir ikke alltid slik vi hadde tenkt.

Helgen som var hadde jeg fri, flott tenkte jeg. Hjem til mor og far, treffe gode venner og ha en god og skikkelig helg. Siden det også var allehelgen var det en selvfølge at jeg skulle hjem. Så jeg kjøpte pynt til grava på vei hjem og hadde hele fredag ettermiddag hjemme + resten av helgen. Men følte meg så sliten og slapp. Er kanskje ikke så rart tenkte jeg, men det ble ikke noe bedre. På lørdag fikk jeg mer og mer vondt i magen og søndag var helt pyton, men jeg trua meg bort i kirka sammen med pappa og sa ikke så høyt at jeg ikke var i form... Var mest redd for at det var starten på influensa og kjørte til byen på kvelden i frykt for å smitte de hjemme. Og da når jeg kom til byen løsnet det for å si det sånn.

Lenge siden jeg har vært så syk. Kan vel si det sånn at 90% av tiden jeg har ligget her på sofaen siden søndag kveld og syntes synd på meg selv... Ikke spesielt flink til å være syk med andre ord. Jeg har syntes synd på meg selv fordi jeg har måttet avlyse møter, ikke vært på de tingene jeg skulle vært på, hatt fryktelig vondt i magen og generelt følt meg elendig.

Mandag fikk jeg en trist nyhet i fanget. En ungdom i Nittedal ville ikke leve lenger, dette har vi opplevd før og det er ganske voldsomt. Så jeg tror de siste 10% har jeg brukt på å tenke på ungdommene jeg kjenner godt som hadde mange gode minner sammen med han. Og jeg skulle så gjerne vært på jobb, vært tilgjengelig for de og vært et medmenneske midt oppi alt dette. Jeg kan hvertfall bidra med forbønn.

Så jeg kan vel oppsummere uka med at den ble på ingen måte slik jeg hadde tenkt og i tillegg til å synes synd på meg selv blir jeg også en smule skuffa på meg selv over å være så lite konstruktiv på disse lange, kjedelige dagene... jeg har så og si ikke gjort noen ting! Men det er vel kanskje derfor jeg ikke er på jobb.. for jeg orker rett og slett ikke. Men jeg har blir fryktelig god på kabal på disse dagene da... det er da noe!