Et dårlig livebloggforsøk og bra minnebloggforsøk!

God søndag folkens! Jeg hadde en innholdsrik dag i går fylt med gode venner. Kjenner jeg er takknemlig! Dagen startet med mysentur sammen med min gode nabo-to-be, Anette og verdens skjønneste Aksel. Vi var på café og jeg fikk handle for gavekortet jeg fikk til innflytningsfesten min. Det ble noen nydelige kopper fra Marlene M. Kommer tilbake til de en annen dag :)

Men hvor lagrer du minnene dine? Jeg lagrer de litt her og der, men mest i hjertet. Men også i sansene. Her om dagen før "uværet" begynte så var det veldig spesiell luft her på Volen. Da kunne jeg si... det er akkurat sånn luft som i Kambodsja... og jeg kunne drømme meg tilbake til de minnene.

Dagen i går startet bra som tidligere nevnt. Men så tok dagen en vending. En spennende vending. Jeg har sett lenge på en annonse på finn om en reproduksjon av konglen. For å forklare litt så er konglen min store drøm. Den er designet av Poul Henningsen og er halve opplevelsen for meg når jeg går på Gimle kino for eksempel. Så da heiv jeg meg rundt som en sier og dro til hovedstaden for å muligens kjøpe verdens fineste lampe.

Lampa er en reproduksjon. Dvs litt bedre enn en kopi. Jeg liker ikke helt å gå for kopien... men konklusjonen ble... prismessig er det milevis forskjell, men utseendemessig er det ikke så mange mil.( Kristoffers ord) Så fram til jeg har råd til å bruke mer penger på lampe enn en splitter ny bil, så blir dette klenodiet å se i mitt hus :)

Så tilbake til livebloggen. Jeg tenkte at her bør hvert skritt dokumenteres. Tanken var god helt til jeg kom hjem og fant ut at jeg hadde tre bilder... ;) Jeg hadde rett og slett en nydelig tur til hovedstaden i går og kan ikke annet enn å takke gode venner for nok en god porsjon minner i hjertet

Jeg fikk låne mammas bil siden min kanskje ikke er stor nok til å faktisk frakte det som nå er Volens største lampe. Outfit for the day ble favoritter kjøpt på Topshop i London og København. Er man i minnehjørnet så er man i minnehjørnet ;)

Kristoffer stilte sporty opp med eple i munnen og som lampe-hjelpe-kjøpe-moralsk-støtte-konsulent, takk! :)

Når handelen var over prøvde Tørressen og jeg aka upraktisk en og to å på et vis finne en god måte å frakte den på med det vi hadde tilgjengelig.

Kjøreturen gikk i første omgang tilbake til Carl Berner for en liten feirings :) heldige meg, taco og ludo med flotte folk. Når tiden var inne for å retunere til skogen måtte litt bedre sikringstiltak til... etter mye at og fram endte kongla i framsetet med belte på. Det var dagens mest komiske øyeblikk. Jeg tok med meg min nye skatt hjem og sitter lykkelig i dag og drikker kaffe samtidig som dere får bli en del av min gårsdag.

Jeg gjentar... god søndag! Klem volungen.

Til ære for sambygdinger to be!

Å vokse opp i Marker er sikkert ikke så mye mer spesielt eller annerledes enn de fleste andre bygdene i Norges land. Men kommer du fra Marker så tror man jo at dette er den beste plassen. Røtter og oppvekst skal man ikke kimse av. Jeg er jo den første til å si at jeg tar alle mine avgjørelser på bakgrunn av det jeg føler er viktig. Dvs verdier og følelser kommer i første rekke. Ikke alle er der da... er nok godt vi er litt forskjellige. Men for oss som er vokst opp her så betyr stedet litt mer enn det vi kjapt og enkelt klarer å sette ord på. Nå kan jeg vel egentlig bare snakke for meg selv... så da gjør jeg det heretter.

Det handler om verdier og følelser og noen ganger er det slik at ikke bare vi som bor her, har vokst opp her og tråkka barnebeina våre her ser de. Og da blir vi så uendelig stolte og glade. Nå har det skjedd at nok en nydelig familie har kjøpt tomt og tenker at det kan være en fin plass å bo og etablere seg. Det rører litt ekstra ved oss som har vokst opp her!

Jeg tror absolutt det har blitt folk av oss som har bodd her bestandig (med unntak av litt urban påvirkning) så all historie viser at det går bra med de som flytter hit og ;)vi til og med blogger! (og får skryt av det:)

Vi ønsker dere varmt velkommen og kan ikke få understreket nok hvor stas det er at dere er sambygdinger-to-be. Vi kan love mange gode stunder og samtaler over mang en kaffekopp, på sikt :)

Lenge leve materialismen...

... eller noe sånt? Lurer på hvor lang tid det går fra jeg flytter fra en ettroms til et hus før jeg begynner å ønske meg både det ene og det andre... hmm.. det har allerede begynt! Noen dager bobler kreativiteten mer enn vanlig, spesielt når dagene er fylt av sykdom og lite aktivitet, da kommer idéene på løpende bånd. Jeg tror jeg har nevnt det minst en gang... vennene mine er så viktige for meg :) Jeg gleder meg til å fylle huset som skal være mitt med mine venner. Fylle huset med gode minner, innholdsrike dager og ny giv. Så egentlig er det ikke materialismen som tar overhånd når jeg tenker meg om.

Men noen ting har jeg på en fin liste, dette må være lov å ønske seg...

¤ Nespressomaskin

¤ Jeg har sagt jeg skal nok busker(resten skal hvertfall ikke skygge for sola;) til å ha ei skikkelig hengekøye, så det må jeg få meg
http://www.laidback.no/no/chillgear-shop/hengekoyer/storlunbrasilianer/
Synes det er artig at det finnes en nettside som heter laidback.no...!

¤ Walk-in-closet - me like!!

¤ Hjemmekontor som jeg kan nyte å være i (her skal ymse respateksmøbler og diverse som gården kan by på få komme til sin rett)

¤ Flygel, det skal jeg spare til!


Jeg tror jeg skal få til alt sammen! (på sikt)
En annen ting er at jeg skulle ønske jeg kunne lære meg å bake når jeg får et sånt fint kjøkken... men det er kanskje å tro på julenissen eller noe. Vi får se!

Ellers har jeg store planer om en finfn innflytning/flyttedag til Volen. Den skal proklameres med en skikkelig face-event. På dagen skal jeg invitere mange, mange mennesker som betyr noe for meg og da blir det grillfest på Volen med oppmøte i Sporveisgata. Jeg ser for meg at det minst effektive den dagen vil bli å få alle innom leiligheten, det kan ta sin tid :) Jeg regner med folket gleder seg stort allerede!

Selv om jeg er sånn passe syk i helga var det nesten som i ungdommens dager. Karine og jeg var på konsert i Fredrikstad med restaurant i forkant. Forkjølelse ingen hindring! Moro å være utpå, helt til Fredrikstad :) Ha en fin uke folkens!

En pendler, jeg? JA!

Det kan du si ja... tenkte ikke så mye på hva livet som pendler ville innebære, men nå har jeg kjent litt på det og ja, det er definitivt mange fallgruver å snuble i!

I dag var planen å være hjemme til 17-tiden slik at jeg kunne ta imot besøk... da snublet jeg til de grader i feil grøft. Klokken var godt over 16 før jeg kom på det og skulle jeg rukket å komme hjem før 17 måtte jeg dratt før 16... æi æi...

Ellers bruker jeg elle melle hver dag i operatunnelen om jeg skal ta mosseveien eller den laaange runden rundt som egentlig tar litt kortere tid. Jeg klarer sjelden bestemme meg så når det er forsent blir det den fila jeg ligger i. Samme dilemmaet har jeg hjem igjen ved Tusenfryd.. elle melle, elle melle... i dag holdt jeg på å ta mosseveien i siste liten, men lot E6 få en sjanse. Det blir lenge til neste gang!! Der var det storkontroll, alle skulle sjekkes.. sikker på jeg så over 50 gule politi- og vegvesenvester.. og gjett hvem som bare ble vinket videre.. :) men uansett måtte jeg stå i køen.

Ja ja.. ble dårlig med besøk i dag når jeg ikke var inne i leiligheten før i 18-tiden... Jeg er liksom ikke velsignet med gode parkeringsmuligheter heller... så i dag var dagen da alt skar seg tydeligvis.

Lærdom: planlegg dagen... hvertfall når det ventes besøk. Kjøp en trillekoffert så jeg ikke behøver å bære meg ihjel hver gang jeg må parkere veldig langt unna... og gå på do før jeg kjører.. hvertfall mtp at kjøreturen plutselig kan bli en halvtime lenger og det ikke er mulig å kjøre til døra!

Den stooore junk food grøfta sarpsborg og østfold defintivt er kommer jeg sikkert tilbake til senere...
Enn så lenge går dette lynet av en bil så godt den klarer på 100veien til Sarpsborg. Den suser forbi trailerene (noe forskremt) og stopper forhåpentligvis pent for rådyr, elg og alt annet levende gjennom Rakkestad og Aremark på veien til Volen..

Jeg har rett og slett gjort meg pendlererfaringer og det blir sikkert fler. Fram til det skal jeg spare til ny bil... jeg drømmer om en splitter ny mini :) lov å drømme vel!

I et perspektiv..

Jeg har fått beskjed om, for en stund siden, å sette ord på hva jeg drømmer om... det er faktisk ikke så enkelt.. for da forplikter det på en måte litt. Og kan vel røpe såppas at jeg har dristet meg til en plakat, fin sådan ;) oppe på hemsen som jeg har kalt " Elises drømmer og bønner". Nå er det nok lettest å skrive bønnene.. men ja, det er noe der hvertfall :) Fant dette bildet på nettet. Nå er jeg ikke akkurat noen boligfreak og drømmer heller ikke om det perfekte huset på landet med det riktige interiøret og sjarmen.. men likte teksten. Ikke første gang jeg har sett, men fint å bli minnet på!

Hele årsaken til posten var egentlig et flott motto jeg kom over via via som det gjerne er her i denne internettverden... Det stod så mye som: Møt livet med tillit på langs og raushet på tvers. Det synes jeg var bare så utrolig bra skrevet og ja, det vil jeg gjerne huske på i en utfordrende hverdag. Kloke ord til ettertanke og oppmuntring :)

Livet som et vegkryss...

Noen ganger kjennes det ut som om livet er på veg inn i et vegkryss.. noen ganger er vegen slett med noen spennende svinger. Noen ganger er det bakketopper og nedoverbakker... men av og til kjennes det ut som man er på veg inn i et veldig uoversiktlig vegkryss... Krysset over hadde litt for mange veger, svinger og muligheter. Så nå håper jeg Gud setter opp noen tydelige skilt til meg for dette krysset finner jeg ikke fram i på egen hånd...!

Dagens velsignelse!

-Jeg såg deg når du kom på jobben nå. Du ser ut som en POPSTJERNE!!!

Jepp, det stod på mailen min når jeg skrudde på pcen i 15-tiden i dag :) Smilte jeg da? JA! Takk Annica for slik oppmuntring, jeg har alltid drømt om å tre ut av bondeskallet mitt og vise mitt sanne jeg, nemlig som en popstjerne!

Og hva er mer naturlig for en popstjerne å ha enn en chihuahua... å som jeg ønsker meg det!

Og sånn går nå dagene....

Jeg snakket varmt om et strikkeinnlegg... har liksom prøvd å drøye så lenge som mulig for å få litt bilder innpå her, men neida. Jeg får ikke det til. Nå blir det et innlegg likevel, fordi nå er bloggbegeret fullt så da er det på tide å få det ut ;)


Jeg har lurt på en stund om det går an å kjenne på tidsklemma uten å ha mann og barn...? Og det er da jeg tenker på kanskje det henger sammen med hvor jeg bor? Kommer hjem fra jobb, kaféfristelsen er til å ta og føle på, eller kanskje en kino, eller konsert, bilen fikk ikke plass denne gangen heller, parkere slik at jeg måå opp tidlig for å ikke få bot selv om jeg kunne begynt seinere, drar tidlig på jobb likevel siden jeg først måtte opp, en avtale her og en avtale der... også var det den treninga da, ups plutselig var det gått to uker uten, og ups plutselig var det gått en hel uke uten at det var blitt vasket opp, men det gjør jo ikke noe for jeg har jo ikke vært lenge nok hjemme til at jeg har lagd hverken middag eller kvelds de dagene jeg kan huske.... og jammen hørte jeg ikke nyhetene ved midnatt denne gangen og... er det mulig, også var det denne bilen da. Jaja, da ble det bare 6 timer søvn i natt også. Og jeg som elsker å sove mange timer, spesielt om morgenen... Og ja... sånn går nå dagene.

Jeg spør igjen, går det an å kjenne på tidsklemma uten mann og barn? Tror at min egen lille tidsklemme kommer til å eksistere uansett om jeg fyller dagene med alt mulig innhold eller om de hadde gått med til å administrere hus og hjem. Poenget mitt er vel noe i den duren at vi kan jo stresse så mye vi vil med barn, ektefelle, hus, bil, hjem, fritid, trening, hobby osv osv, men det som blir litt avgjørende er vel hvor man henter bekreftelsen og hva er sentrum i livet, hva bygger man livet på og hvor har man sin identitet. Tror man fort blir sliten både av det ene og det andre hvis alt blir et jag etter den standarden man har satt for at livet skal være bra... hvis man kan slappe av i stresset med egen identitet, hvile i Jesu kjærlighet og hente bekreftelsen hos Gud som faktisk har skapt oss perfekte så vil vel det bli en god balanse av stress og hvile sånn at man bare kan danse rundt på ei sky eller noe. Hørtes bra ut, vel? Fine ord... lykke til i ditt stress ;)