Livet opp ned

Hvordan er det mulig. At livet, som var liv blir satt på hodet...? Jeg har opplevd det selv et par ganger. Livet var der. Dagene var der. Det forutsigbare var der. Liv er liv. Men når det blir snudd opp ned... Da blir det motsatt, eller? Men alt blir motsatt. Liv blir død. Død blir liv. Ordet liv kommer to ganger. Ordet død kommer to ganger. Død er bare midlertidig. Det evige er liv. Men likevel så lite greit.

I dag har jeg tent et lys. Et lys og noen blomster i vinduskarmen. For ei som alltid har vært et forbilde for meg. Så full av liv, et hjerte av gull og et lys i verden. Livet er skjørt og vi bestemmer ikke over det. Det føles fattig å tenne lys mot den kampen hun kjemper nå. Men jeg ber også, da er det litt mindre fattig. Gud er med.

Når sjokk taler

Heldigvis er vi ikke ofte i sjokk. Det er intenst, usikkert, ubehagelig, ufattelig og voldsomt. Det er umulig å fatte og ta noe inn over seg. Det er bare spesielt. Min tante ringte i går 15.48 og da var det lyden av sjokk. Jeg har hørt det før og jeg vet så inderlig godt hva det innebærer. Noe har skjedd. Man er totalt uforbredt og konsekvensene er bare vonde. 16.02 ringte bestefar, skjelvende. Da hadde vi skrudd på tv og vi visste at våre i Oslo ikke var skadd. Denne gangen var det ikke vi som fikk beskjeden. Men tankene går så til de grader til alle de som har fått en ny virkelighet. Jeg gjør det jeg kan gjøre. Ber om styrke for de som trenger det. "Som din dag er skal din styrke være."