Ble det bloggefaste...?

Siden mitt forrige innlegg var om faste... Det var virkelig på ingen måte meningen å ha et så solid opphold i blogginnleggene. Jeg har hatt mange innlegg i hodet, men bare ikke fått de ut. Det blir litt bildeoppsummering i stedet ;)

Her ser dere meg og min kusine. Vi er veldig glad i hest begge to. Og siden jeg bor nå på (hvertfall så godt som) gård og ho i byggefelt er det jeg som har mulighet til å ha det. Vi lovte hverandre i påsken å ta dette på alvor. Planen er at vi skal opprette en konto hvor vi setter inn det vi har råd til å bruke på hest med jevne mellomrom. Når vi har så mye som trengs for å kjøpe både hesten, utstyret, foret og ikke minst bygge stallen... og Anne Julie fortsatt vil komme hit annenhver helg og ordne med den hesten... ja da skal vi kjøpe oss hest :) Hvis interessen har dalt innen den tid... ja da har vi råd til en skikkelig jenteferie :) dette er virkelig et vinn-vinn prosjekt!


Gode venner setter jeg stor pris på og Kristoffer er en av de! Omsider ble min leilighet solgt og jeg måtte pakke og flytte i en fei! Jeg fikk litt hjelp og det var godt for det er ikke det at arbeidsmengden er uoverkommerlig, men det er mer stas å være sosial samtidig. Nå kjenner jeg på kropp og sjel og sinn at jeg er ferdig pakket, ryddet og vasket i Sporveisgata! På onsdag er det høytidelig nøkkeloverekkelse i kottet som er skrubbet fra topp til tå (4 meter i mellom) med salmiakk. Ukens trim ble definitivt vask av leilighet! Heldige er de som tar over leilighetene etter ei med over middels pertentlige gener...



Hipp, hipp HURRRRAAAA!! :) Visst har vi vel hatt 17.mai! Jeg tenkte at jeg fikk bruke siste 17.mai jeg hadde i Oslo i nettopp Oslo. Koselig å fylle med dagen med sofistikert nasjonalfølelse fra start til slutt :) Jeg tok på meg min stolte østfoldbunad og tuslet opp til Kirkeveien kl.08.15 (!) på morgenen. Og selvfølgelig med en salatbolle i hånden ;) vi spiste nydelig frokost. Tone og Ingrid hadde virkelig tatt frokosten på alvor! Så måtte vi jo kjenne på stemningen ved slottet. Videre gikk spaserturen til Aker Brygge med en is i hånden, nam! På kvelden var vi på en vennefest på beste vestkant. Jeg vet fortsatt ikke hvem jeg var hos, men koselig var det. Tror ikke fleecepleddet får ok-stempelet hos bunadspolitiet... men er man kald og trøtt så kommer det godt med! Tror det var ny rekord for bunaden den dagen... 15 timer :) Spesielt glad er jeg i det nye sølvbeltet, det pynter opp den ellers så nøkterne østfoldbunaden.



Over og ut for denne gangen... Huset står for tur og dere skal få være med på ferden min gjennom rom for rom og idé for idé. Fortsatt god helg kjære trofaste lesere :)

Om å avreagere...

... er det ikke det man sier så fint..? Helgen har vært full av jobb! Men i min bransje er jobb gøy! Heldige meg :) men.. jeg må si et lite men... Det er veldig, veldig godt å krype inn i min lille kreative kjerne etter timer ut og inn med dill, engasjement, inspirasjon, nye mennesker, kulturer, andakter, eierskap og organisasjon. Joda, kunne sagt mye :) og det er viktig å presisere at dette ser jeg på med positive øyne. Jeg liker jobben min og jeg liker å oppdage forskjellige fellesskap, oppdage engasjementet til folk, oppdage hva de brenner for og ikke minst; heie på de! :)

Så når jeg kom hjem i dag hadde jeg akutt behov for å avreagere! Jeg vurderte en joggetur, men driver på en måte å blir kvitt en forkjølelse så en joggetur vil hvertfall sette i sving ei skikkelig hostekule... da ble det med tanken. I stedet spiste jeg noe usunt jeg fant i skapet, fant en romantisk komedie på tven og dro fram noe jeg virkelig ser fram til å ha på kjøkkenet, nemlig et broderi jeg fant på Design Torget. Jeg har rett og slett tatt opp igjen bekjenskapet med DMC. Dette er stas!


Jeg hadde ikke helt tålmodigheten og nøysomheten over meg.. så korsa går ikke samme vei.. men jeg tror faktisk ikke det synes så godt ;)


Teksten på dette borderiet er på ingen måte tilfeldig... det er mange som til nå har fått erfare mine mindre gode kokkeferdigheter. Trist, men sant! Så på kjøkkenet skal det stå med tydelig skrift.. please continue pretending everything is fine :)

Nå skal jeg avslutte søndagskvelden med Pay it forward. En fantastisk film som rokker ved hele følelsesregisteret hver gang :) Den kan jeg se mer enn en gang. Og det er en av de få filmene jeg vet jeg har sett og i tillegg husker navnet på!

God kveld videre og god uke, snart er det påske folkens! Da skal jeg fortelle om mitt hemmelige fasteprosjekt ;) For ja.. jeg fant til slutt ut hva jeg skulle faste fra. Tingen var at jeg visste inderlig godt hva jeg skulle faste fra, men var redd for å si det for høyt, for jeg var bra forberedt på å sprekke etter kun få timer! Igjen.. god uke :)

Takk for sist!

Ja, er det ikke det vi pleier å si når det er en stund siden eller man synes det var hyggelig sist slik at en vil en liten anerkjennelse for det...!? Jeg er jo ikke dummere enn at datoen forteller meg at her var det lenge siden sist.. men dere trofaste innomkikkere holder jo koken og sørger for å varme mitt blogghjerte :) takk for det! Jeg ser også etter litt oppdatering at det var mange nye innlegg hos gode venner, jeg ser og får det med meg i rykk og napp også kommer kommentarene når jeg har litt mer tid ;)

Det har jo skjedd så mye at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne... men for å si det sånn... jeg er midt i kjøpe-selge-vaske-avtale-velge-bære-rydde-bransjen! Søvn er ikke i overflod for tiden og tidsfrister har plutselig fått nye erfaringer som assosiasjoner, nok en gang! Det er rart med det.. tidsfrister kommer alltid sånn på nyåret...

Men for å avklare.. familien Volen er i prosess til de grader! Bestemor og bestefar står og tripper, de har fått nøkler til leilighet på Ørje og teller vel egentlig ned på antall dager de har igjen med fyring. Får liksom ikke flytta fort nok! Veslestua på Volen er under oppussing og det begynner jo å ligne på noe.. mangler kjøkken, litt maling og ikke minst nytt bad, det blir nok når det blir litt varmere i været. Når velsestua er klar.. da begynner mamma og pappa å mellomlande der. Dvs at jeg vil overta dems hus. Snart er jeg huseier på Volen. Ikke Volen gård, men Volen :) Passer meg veldig bra!! Snart kommer det en tid der jeg kan ha alle mine ting under ett og samme tak, jeg drømmer om walk-in-closet, hjemmekontor, bibliotek og en dusj jeg kan ta piruetter i! For den er nemlig svært så romslig! Men før det skal jeg gjøre litt... det blir nok bare litt og, hvis ikke jeg helt uventet får noen veldig snille hjelpere som vil ta i et tak :) Men min mor og far har mer enn nok med å begynne på huset bestemor og bestefar har bodd i de siste 40 årene! Sånn i tillegg til det da... så vil min bror pakke inn to små unger, kone og alle eiendelene og kjøre tvers over hele landet.. helt til Ellingsøya!! Det er virkelig langt dit og det er et stykke igjen til jeg har forsona meg med det, men det får bare ta sin tid! Ikke så greit å være lillesøster og samtidig avhengig av trygge storebror i nærheten. Det hjelper ikke at vi nærmer oss 30år... Det må nok synke litt inn fortsatt. Ett år nå siden de bestemte seg, men det er ikke for lenge skjønner jeg. Men rett skal være rett, min bror var først ute.. vi andre bare hermer!

Likevel klarer jeg på en merkelig måte å ta innersvingen på de og legge ut leiligheten min for salg faktisk mens jeg er i Mali... så da er det bare å begynne å be.. kjære Gud, la noen komme og gi såppas for leiligheten min at jeg ikke går i minus!!

Kjenner at det skal bli helt greit å skifte ut utsikten til den Tyske skolen med denne!

So long! Jeg kommer sterkere tilbake med innlegg om hvordan man skaper seg et hjem på 13kvm :) nå har jeg bodd her i 4 år.. så ja, jeg har litt på hjerte om den saken!

Ha en finfin torsdag kveld, natt og snart helg :)

Klem Elise

Er nok en gang bare innom...

Kjenner inspirasjonen kommer snikende når jeg tar en liten runde for å oppdatere meg. Mange fine bilder og blogginnlegg hos kjente og kjære, definitivt!! Og det er ikke sånn at det ikke skjer noe så jeg ikke har noe å skrive om... tvert imot. Det skjer vel igrunn litt for mye og jeg har litt for mye å tenke på om dagen. Hva er overlevelsesinstinktet da? Jo.. prioritering.. Noe prioriteres bort og noe tar litt for mye plass. Jeg kommer sterkere tilbake er konklusjonen! I mellomtiden, håper alle har det bra og får en fin start på høsten. Håper vi rekker å legge merke til høsten før kulda setter inn og de første snøkorna melder sin ankomst.

Jeg prøver å være god mot meg selv

... joda.. spesielt på dager der energinivået bare er heeelt tømt og det har blitt altfor mange møter og altfor lite mat. Jepp, jeg er en Volen... får jeg ikke mat går hodet, tanker osv aaaalt for tregt. Så hva gjør jeg etter en lang dag der kanskje(forhåpentligvis) en tung og krevende prosess er landet?? Jo, nå skal jeg være litt god mot meg selv tenker jeg. Går innom butikken i frykt for at det skal være ekko i kjøleskapet, sannsynligheten er nemlig stor for det! Klarer jeg å finne noe lurt.. nei. Men en ting er prentet inn i meg, skal jeg innom butikken for å unne meg noe bra så kjøper jeg et interiørblad! Det er befriende å gå til bladhylla, vite hvilket interiørblad jeg liker slik at jeg slipper å vurdere og ta valg, men bare plukke det med meg... og alt annet jeg klarer å plukke ut blir bonus. Så da har jeg sittet her litt med interiørbladet på fanget, noen rester fra kjøleskapet og litt mer energi i kroppen. Har til og med bladd litt i bladet for å pleie min kreative side for nå er jeg mer enn mett nok på å gi av meg selv i kirkelige sammenhenger.

Men hvem er det jeg prøver å lure... er jo like sliten! Tror jeg går å legger meg!! Kommer sterkere tilbake når det bobler over av mer oppbyggelige ting ;) Enn så lenge, god helg! Jeg skal på menighetsweekend og gleder meg, denne gangen som deltager og langt ifra noe som helst av ansvar og plikt!!!

Bildet er forresten en stol av Wegner, noe som står veeeldig høyt på min ønskeliste.. en gang, en gang drømmer jeg om å eie en slik stol.. men ikke så lenge jeg jobber for å frelse mennesker i stedet for penger.. ;)

Jeg vet ikke hvordan det er med deg...

... men jeg blir (for enkelte ting) fort litt grinete.. og får et lite behov for å tøye grensene mer enn nødvendig. Jeg er nemlig, undskyld utrykket, drita lei avregningsregningene fra Oslo og Omegn Boligforvaltning!! Jeg har jo fint lite kontroll på min økonomi, det er ikke noe nytt.. men takk og ære for at vi har avtalegiro i denne verden.. Og alle mine faste utgifter går på avtalegiro, de rett og slett måå det! Og da blir jeg så provosert over å stadig motta en giroblankett det står avregning på. For har jeg sagt jeg vil det skal gå automatisk så skal det gjøre det og det er den tjenesten jeg betaler OBF for. Er ikke det mer enn rett og rimelig??

Uansett.. det tar meg minst én purring å få ringt å spurt hva er nå dette her. Når jeg endelig gjør det spør jeg pent om de ikke bare kan trekke riktig beløp og legge på neste regning eller noe? Og hva svarer dama.. jo.. før jeg rekker å si ferdig setningen avbryter hun meg og pøser inn en haug innøvde argumenter og slenger inn litt sånn -du må jo sette deg inn i dette her og hvis dette er første gangen osv osv.. jeg prøver å komme til ordet for å si at jeg har eid leiligheten i tre år og alt har til nå gått automatisk helt til jeg plutselig får en regning uten forklaring. Og da litt sånn oppgitt spør ho etter referansenr som ikke står spesifisert. Jeg spør, hvor står det? Enda mer oppgitt sier hun hvor på arket. Jeg begynner å ramse opp tallene og ho avbryter for sikkert femte gang litt småirritert.. ja, det holder med de første. Javel, du verden tenkte jeg inni meg.
Da får ho tydeligvis opp regningen og sier, mest til seg selv håper jeg, der ja.. Elise Vållen eller Volén eller noe sånt... jeg ble litt paff, jeg hadde tross alt presentert meg så sier hun etternavnet mitt høyt flere ganger med ulike varianter og slenger på en eller noe sånt på slutten..

Jeg bare lurer.. hva skjer med å beskylde de unge for mangel på respekt og manérer...???

Telefonen var forgjeves, jeg var en idiot som ikke hadde skjønt det, de kunne på ingen måte trekke fra avregninga på neste regning selv om jeg sa det holder lenge for meg om jeg bare får en sms med varsel, la meg bare slippe å få et A4ark i posten som er gult og hvitt og må betales!!
Hvorfor skriver jeg dette nå?? Jo, fordi denne telefonen tok jeg på fredag (ja, jeg henger litt etter.. den skulle vært betalt i april) MEN, i dag fikk jeg ny avregning i posten...


Jeg lover dere, med dette ansiktet får jeg sjelden nei. Tvert i mot får jeg som regel all den hjelpen og godviljen jeg ønsker meg.. men tror denne dama hadde en dårlig dag og min motivasjon om at jeg var drita lei den regningen tror jeg ble overført i alle mobilbølgene mellom oss...

Dagenes farger

Har dagene farger? Åja... det skal være visst. I dag er en typisk grå dag..

regn, regn, regn, regn... øsende regn, pøsende regn.. tikk takk, det drypper fra tak... tikk takk, det regner i dag. Barnelærdommen slipper visst aldri taket.

Bildet over gir oss en glimt av en typisk soldag med snev av vinter. Det er ikke lenge siden det var virkeligheten her jeg sitter. I går kunne jeg, som ekte blek nordmann suge til meg sårt tiltrengte solstråler. Det varmer sjel og sinn. Men livet er egentlig veldig greit selv om ikke sola skinner hele tiden. I går var dagen varm, grønn, gjørmete, gul, blå og full av minner for det var begravelsesdagen til Margaret.

I dag er dagen grå, snill, god, lun, vårlig og kvelden skal fylles med gode venner som varmer tvers gjennom hele meg. I tillegg har mamma bursdag i dag så vi feirer med å gjøre fint lite og være hverandres selskap i skrivende stund.

Håper dere alle har en god påske og gode dager! Jeg for min del nyter hver stressfaktor som slipper taket :) men trenger noen dager til..!

Og med det har jeg våknet...!

Jeg koblet visst ut ganske lenge... og det er ikke langt unna sannheten heller! Men i dag, i dag har det endelig skjedd... fjorårets joggesko har innviet årets gå/joggesesong, hurra!! For å si det på godt øymarsk, i dag kjente jeg meg sykt røten på vei hjem fra jobb. Og da var det jammen godt med frikveld der jeg kunne ta årets første tur i Frognerparken. Me like! :)

Helt i dvale har jeg ikke vært selv om bloggen ikke har fått tatt del i vinterlivet. For å ta det kronologisk med litt bilder siden sist så ser jeg nå at jeg har et lite vintermønster som gjentar seg...
Høsten avsluttes med allehelgen og under kan du se hvordan jeg lagde krans og hvordan vi pyntet grava til den helgen. På mange måter er det startskuddet for vinteren og jeg trekker meg litt inn i meg selv. Stressnivået øker og aktivitetene er sykt mange før jeg stuper hjem til en juleferie og lever og nyter livet hjemme i Øymark.
Etter nyttår startet jeg med friskt mot, uthvilt legeme og ny motivasjon, men likevel med litt blandede følelser. Januar fløy avgårde også kom februar... da nærmer disse årlige datoene seg. Og samtidig heves skuldrene mine sakte, men sikkert og hele meg går litt på autopilot. Jeg har hatt tre helger med kirkecamp i mars og det oppleves som energien er brukt på de og ikke så mye annet. Siste campen ble for sikkerhet skyld avsluttet på 21.mars.
Og gjett hva som skjer... samme hvert år, dette ble 5.året. Når 21.mars er over.. da våkner jeg! Skuldrene går tilbake til normalen, jeg kan bruke litt energi på å få frisk luft(noe jeg forsåvidt får ny energi av). Kondisen var det heller dårlig med, men det kan hende påskeferie på Volen gjør underverker på den biten..!

Ellers har vinteren vært produktiv... og når jeg får bilder som dette tilbake er det jo en fryd å bruke de kreative sidene på denne måten.
I tillegg har jeg brukt vinteren til mye god lesning. Joda alt i alt har vinteren vært etter forholdene bra!

Og sånn går nå dagene....

Jeg snakket varmt om et strikkeinnlegg... har liksom prøvd å drøye så lenge som mulig for å få litt bilder innpå her, men neida. Jeg får ikke det til. Nå blir det et innlegg likevel, fordi nå er bloggbegeret fullt så da er det på tide å få det ut ;)


Jeg har lurt på en stund om det går an å kjenne på tidsklemma uten å ha mann og barn...? Og det er da jeg tenker på kanskje det henger sammen med hvor jeg bor? Kommer hjem fra jobb, kaféfristelsen er til å ta og føle på, eller kanskje en kino, eller konsert, bilen fikk ikke plass denne gangen heller, parkere slik at jeg måå opp tidlig for å ikke få bot selv om jeg kunne begynt seinere, drar tidlig på jobb likevel siden jeg først måtte opp, en avtale her og en avtale der... også var det den treninga da, ups plutselig var det gått to uker uten, og ups plutselig var det gått en hel uke uten at det var blitt vasket opp, men det gjør jo ikke noe for jeg har jo ikke vært lenge nok hjemme til at jeg har lagd hverken middag eller kvelds de dagene jeg kan huske.... og jammen hørte jeg ikke nyhetene ved midnatt denne gangen og... er det mulig, også var det denne bilen da. Jaja, da ble det bare 6 timer søvn i natt også. Og jeg som elsker å sove mange timer, spesielt om morgenen... Og ja... sånn går nå dagene.

Jeg spør igjen, går det an å kjenne på tidsklemma uten mann og barn? Tror at min egen lille tidsklemme kommer til å eksistere uansett om jeg fyller dagene med alt mulig innhold eller om de hadde gått med til å administrere hus og hjem. Poenget mitt er vel noe i den duren at vi kan jo stresse så mye vi vil med barn, ektefelle, hus, bil, hjem, fritid, trening, hobby osv osv, men det som blir litt avgjørende er vel hvor man henter bekreftelsen og hva er sentrum i livet, hva bygger man livet på og hvor har man sin identitet. Tror man fort blir sliten både av det ene og det andre hvis alt blir et jag etter den standarden man har satt for at livet skal være bra... hvis man kan slappe av i stresset med egen identitet, hvile i Jesu kjærlighet og hente bekreftelsen hos Gud som faktisk har skapt oss perfekte så vil vel det bli en god balanse av stress og hvile sånn at man bare kan danse rundt på ei sky eller noe. Hørtes bra ut, vel? Fine ord... lykke til i ditt stress ;)