Inviter - utfordring Norske interiørblogger

Jeg tror jeg vil si det så pompøst som at jeg elsker å invitere! Det kan folk rundt meg i ganske vid omkrets skrive under på uten at jeg tar i for mye. Derfor har jeg et hus fylt med minner. Mange gode minner! Likevel så er ukene mine veldig forskjellig... Denne uka jobber jeg mellom 50 og 60 timer. Og frikveld er nesten et fremmedord. Jeg kommer hjem den ene kvelden, synker nedi sofaen og tar tar opp telefonen for å spille en runde ludo. Hærlig liv ;) Og nesten før jeg begynner hører jeg ding-dong. Besøk?? Ja, nei så trivelig :) Jeg er nå laga sånn at jeg får vel så mye energi av å spille ludo med telefonen som å sitte å skravle! Hvor kom tven inn i bildet tenker du kanskje... den har jeg ikke. Og noen ganger må jeg koble ut - da er jeg ikke i humør til å lese.

Bakdelen med sånne uker... er at jeg er heller ikke i butikken og har heller ikke så mye hjemmebakst på lur for å si det sånn. Ok, så får jeg ta det jeg har. Tar en rask titt i skapet og finner det som kan smake. Vil jo ikke bruke lang tid på å ordne heller når det først er noen hos meg. La meg se... noe friskt, check! Noe salt, check! Noe søtt, check! Også fikser pixie den nydeligste kaffen. Ja da var det bare å nyte da. Selskapet og den lille beskjedne serveringen. Bob Dylan, Amy Winehouse, Ane Brun og Sondre Lerche hjelper til med å skape enda mer god stemning. God torsdag kveld :)

Takk for fin utfordring, NIB :)

Når det regner sitter jeg nede i stua

Alle kriker og kroker har en tendens til å få navn. Gir du stuekrokene dine navn? Jeg har en plass som er nedi stua. Og der er det fint. Der er det mange bøker pluss den jeg leser akkurat nå om dagen. Der er det musikk. Der er det interiørblader. Der ser jeg på peisen. Den minner meg om noe jeg synes er viktig; disippelpuls. Også forteller den meg at "Här bor en prinsessa". Og det stemmer jo... eller?

Amy Winehouse er godt selskap. Så trist at hun ikke lever lenger. Hun var gammel som meg. En ryggrad under 30år kan bære veldig tungt i 2012. Når man i tillegg er A-kjendis... Det er bare trist. Men jeg liker musikken hennes og når jeg skulle anskaffe meg platespiller var det en selvfølge å ha plate av henne. De som vokser opp nå kjenner henne ikke. Men vår generasjon vil alltid huske "rehab".

I dag synger hun denne i min stue. Nedi i stua mi.

Simple sweet guitar, humbled by the bass
So when the beat kicks in
Everything falls into place

And it overpowers me
I can't help but dance

You can try to stop me now
But you won't get the chance

Chorus
Half time
Time to think it through
Consider the change
See it from a different view
Half time
Time to think it through
Consider the change

Rythm floods my heart
The melody it leeds my soul
The tune tears me apart
And I swallow it whole

You should thank your lucky stars
Cause the music is a gift
And it's stranger than all else
Provides me with the bliss

Chorus

My lyrics revealing
Some natural vibes
It's a kind of laid back feeling
Oh just let it ride
And when Frank Sinatra Sings
It's too much to take
So I sing the standard shit
It pacifies my ache

Chorus

Tygg litt på den du!