søndag 15. november 2009

Koble ut...?

Ja, nå er tiden definitivt som travlest! Og da kan det jo være godt å koble litt av med liten bloggpost... Jeg har nevnt noe om velsignelser og utfordringer i overskriften. Det går vel nesten ikke en dag uten at jeg kjenner på begge deler. Denne posten har jeg skrevet på litt nå og litt tidligere siden jeg er såvidt innom leiligheten for tiden.. men i helgen har jeg vært på Volen i tre hele dager. Jeg merket at dette var rett prioritering til rett tid. Det er en deilig følelse. Noe sier meg at dette blogginlegget er temmelig mye mer positivt enn forrige... som sagt velsignelser og utfordringer :)

Det har blitt enda tydligere for meg at det er viktig å finne glede og motivasjon i det man gjør, dette har jeg blitt minnet på av kloke mennesker i det siste. Det jeg har hatt og funnet mye glede i disse dager på Volen er juleverksted, latter sammen med Benjamin, kvalitetstid med familie, koselig kveld med åndelig påfyll sammen med gode venner, kafébesøk med venninner på Ørje... og ikke minst strikkeprosjekter som blir fine.

Bøkene jeg leser om dagen burde gi en skikkelig go påfyll, men de faktisk utfordrer meg litt så er litt ambivalent i hva jeg tenker om de. Bøker jeg liker kan jeg lese veldig, veldig fort.. men bøker jeg ikke helt klarer å svelge tar tid. Nå for tiden leser jeg "Nådens gåte". På tide vil kanskje noen si, men jeg synes det er en utfordrende bok og er spent på hva den vil gjøre med meg. Hjemme på nattbordet på Volen ligger "Drikk dypt av ånden". Gleder meg til å dykke ned i den når jeg får juleferie 14.des.. Ja du leste riktig!

Fram til da... Ha en god førjulstid og adventstid. Nå skal jeg holde pusten ut denne uken og to til :)

onsdag 4. november 2009

Uken som skulle innholde helt noe annet...

Jeg ligger på sofaen i leiligheten min i Sporveisgata. Og utenfor har jeg et gatelys som henger i en vaier mellom bygningene. Dette lyset henger sånn at det lyser litt for mye og blender litt for mye. Men etter to og et halvt år har jeg blitt vandt til det. I dag ser jeg snøkorna som vaier uten retninger alle mulige steder under dette lyset. Noe sier meg at at høsten er snart historie og vi hilser på vinteren.

Vinteren er mørk og vi nordmenn er jo flinke til å finne lyspunkter i mørket. Blandt annet var planen min denne uka å dra på lederskapskonferanse fredag og lørdag. En skikkelig vitamininsprøytning var planen. I tillegg hadde jeg mange andre møter og diverse spennende denne uka. Men det blir ikke alltid slik vi hadde tenkt.

Helgen som var hadde jeg fri, flott tenkte jeg. Hjem til mor og far, treffe gode venner og ha en god og skikkelig helg. Siden det også var allehelgen var det en selvfølge at jeg skulle hjem. Så jeg kjøpte pynt til grava på vei hjem og hadde hele fredag ettermiddag hjemme + resten av helgen. Men følte meg så sliten og slapp. Er kanskje ikke så rart tenkte jeg, men det ble ikke noe bedre. På lørdag fikk jeg mer og mer vondt i magen og søndag var helt pyton, men jeg trua meg bort i kirka sammen med pappa og sa ikke så høyt at jeg ikke var i form... Var mest redd for at det var starten på influensa og kjørte til byen på kvelden i frykt for å smitte de hjemme. Og da når jeg kom til byen løsnet det for å si det sånn.

Lenge siden jeg har vært så syk. Kan vel si det sånn at 90% av tiden jeg har ligget her på sofaen siden søndag kveld og syntes synd på meg selv... Ikke spesielt flink til å være syk med andre ord. Jeg har syntes synd på meg selv fordi jeg har måttet avlyse møter, ikke vært på de tingene jeg skulle vært på, hatt fryktelig vondt i magen og generelt følt meg elendig.

Mandag fikk jeg en trist nyhet i fanget. En ungdom i Nittedal ville ikke leve lenger, dette har vi opplevd før og det er ganske voldsomt. Så jeg tror de siste 10% har jeg brukt på å tenke på ungdommene jeg kjenner godt som hadde mange gode minner sammen med han. Og jeg skulle så gjerne vært på jobb, vært tilgjengelig for de og vært et medmenneske midt oppi alt dette. Jeg kan hvertfall bidra med forbønn.

Så jeg kan vel oppsummere uka med at den ble på ingen måte slik jeg hadde tenkt og i tillegg til å synes synd på meg selv blir jeg også en smule skuffa på meg selv over å være så lite konstruktiv på disse lange, kjedelige dagene... jeg har så og si ikke gjort noen ting! Men det er vel kanskje derfor jeg ikke er på jobb.. for jeg orker rett og slett ikke. Men jeg har blir fryktelig god på kabal på disse dagene da... det er da noe!