Jeg er nok en hardbarket bygde-entusiast (som også setter pris på bylivet) som inntil nylig hadde en forestilling om at bygdelivet er bygdelivet... sånn passe likt over hele fløya liksom. Det er selvfølgelig regionale forskjeller og kulturforskjeller osv.. men trodde liksom ikke det var så merkbart forskjell. I helgen har jeg vært i sør(inn)landet, og er det et sted jeg på ingen måte er bereist på fra før, så er det der! Her snakker vi natur, nasjonalromantikk, bunadstolthet, bedriftstolthet, eierskap, uforståelige dialekter og for ikke snakke om heia. Jeg har nok aldri vært på heia(og har heller ikke helt sett for meg hva heia er før nå) og har nå en forståelse av at en tur på heia er ikke det samme som en tur i skogen... likevel tror jeg nok virkningen og det "funksjonelle" med turen blir mye likt.
Men uten å helt klare å definere de tydelige forskjellene var det tydelige forskjeller... Veldig og! Men kanskje det bare er regionale? Østfoldinger er nok noe for seg selv. Spesielt indre østfoldinger. Og enda mer de som har vokst opp på bedehuset og har de fleste referanserammer derfra og ser det meste i verden gjennom de brillene vi fikk utdelt der.
Jaja.. jeg er nå glad for oppveksten og mine briller og den godt bevarte bobla med de tykke veggene jeg har vokst opp i. Selv om det høres sånn ut er det også kanskje sånn, men selv trodde jeg ikke jeg var så innbarka og gjennomført. Jeg har jo tross alt bodd litt her og der og jobbet med litt forskjellig. Uansett... denne helgen fikk jeg en opplevelse av det andre hadde tegnet et bilde av for meg før og ja.. jeg har nok vært i ei boble. Men vet du hva? Jeg kryper gjerne tilbake i den og tar med meg opplevelsene tilbake. Fint å være på utsiden av og til.. men bare av og til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar