Den berømte teskjea...

Riiiiinnnnng.... -Hallo, det er Elise! Hei, jeg ringer fra (ett eller annet) angående et tilbud du fikk på sms for en stund siden. Siden du er så god kunde hos vårt søsterselskap.. .bla bla... -Jeg har mobilt bredbånd jeg så jeg er ikke interressert. Ønsker du ikke en trådløs løsning? -Nei, for jeg bor i en ettroms og er nesten aldri hjemme. Så du er avengig av å kunne ha det med deg da? -Njaaneii, ikke så viktig det akkurat. Men hva er grunnen til at du ikke ønsker ADSL da? -Fordi jeg ikke har noe bruk for det! Men jeg er på vei til å flytte så kan gjerne høre hva dere kan tilby der. Ja, det skal vi se på :) hva er adressen? -Volen, 1870 Ørje Eh, jaaa. Har du en gateadresse? -Nei, det heter Volen Og postnummer da? -1870 Ørje stille lenge.... Ehm, er det på en måte litt utpå landet om jeg kan si det sånn? -Ja, det er det. Da går det nok ikke for jeg får det ikke opp se. -Nei, men da har ikke jeg noe bruk for tilbudet deres! Nei... det har du jo ikke da. Fin samtale... skikkelig givende! Rekk opp hånda alle som har Halden Dataservice og rekk opp hånda alle som har noe annet! Hva skal jeg velge? Ikke Next Gentel hvertfall ;)

Snakker vi vår?

Ja, det tror jeg :) for jeg spente på meg joggeskoa denne helgen og tok min første joggetur! (at jeg er støl i dag behøver vi ikke snakke så mye om..) Det var deilig!! Sola skinte, snøen tiner overalt og bakken kommer til syne. Enn så lenge er bakken litt grå, gjørmete og livløs, men det er kun snakk om tid så er det bare å på ny oppdage det flotte skaperverket. Ekstra stas er det jo å starte joggeturen i solveggen og enda mer stas der igjen er jo å ha ny løpejakke! Den var knallfin, regner med den blir flittig brukt ;)


Jeg hadde en andakt i går om fastetid og da minte det meg på at vi skal jo liksom ikke se denne våren og alt det nye livet før påsken er her. Merkelig denne årskalenderen og kirkekalenderen. De henger på en fin måte ihop. Man kan jo se symboler så langt øya rekker om man vil, men tror man må huske å nyte og. Observerere, ta det til seg og oppdage det. Det er alltid spennende å oppdage ting man har hørt tusen ganger før på nytt. Det kryderer hverdagen. Kan anbefales!

Ellers venter jeg spent på å få solgt i Oslo... det er ikke gjort over natta, desverre! Jeg synes jo bilder og alt var nydelig og innbydende, men det er klart... her er jeg litt inhabil ;) Og jeg forstår folks skepsis til å kjøpe 13kvm for en drøy million. Ja ja, jeg har hvertfall kost meg der i 4år. Men nå ser jeg fram til å bli kjent med mine nye naboer. Er de ikke flotte? Bildet under er tatt for en stund siden. (hvis dere klikker på bildet blir det litt større og da ser dere de litt bedre;)

Her ser dere huset "mitt"! Det har alltid vært mitt... men nå skal det bli ordentlig mitt :) Og da skal jeg sette mitt preg på det... enn så lenge venter jeg på ymse avklaringer, men det er jo bare formaliteter. Regner med det rette kjøperen kommer snart sånn at jeg ikke går så veldig i minus og overtakelsen her får en liten bismak. Men det kan jeg aldri tenke meg :) jeg gleder meg til å bli huseier!


Ønsker dere gode, trofaste lesere en fin søndag :) Klem Elise

21.mars i år også...

Jeg har for vane å publisere innlegg 21.mars... jeg har vel egentlig for vane å skrive innlegg når jeg har noe på hjertet og det er noe jeg har lyst til å dele.

Dette innlegget er om Margaret. Margaret, min lillesøster. Ho er fortsatt det og det er fortsatt mange minner som strømmer på... i dag hadde jeg følgende status på face... 21.mars for sjette gang. Det er litt rart. Jeg er veldig ambivanlent til å "dyrke sorgen" offentlig... nå tror jeg kanskje ikke det er det jeg prøver på. Men jeg kjente litt at dette er og blir Margaret sin dag. Det var ikke bare i 2005 ho tok alt av oppmerksomhet i milevis omkrets, men jeg synes ho kunne få litt oppmerksomhet i dag og, seks år senere.

Det er godt å kjenne på at mange husker tilbake til den spesielle uka. Mye er annerledes nå. Det er f.eks masse snø. Det var det ikke i 2005. Men det varmer fortsatt at folk husker og kan dele følelsene litt. At jeg tenker på Margaret stort sett hver dag fortsatt er nok ikke i bevisstheten til folk flest... men jeg synes at 21.mars kan være Margarets sin dag. Om ikke annet så minner det oss på at det er viktig å ta vare på hverandre.

Vi har vært sammen alle sammen i den nye leiligheten til bestemor og bestefar. Jeg har tenkt på i dag at det skulle vært moro å se hvordan Margaret hadde vært som tante. Jeg tror hun hadde vært en kul tante som Benjamin hadde vært veldig begeistret for. Også tror jeg Mathilde hadde fått en spesiell kontakt med Margaret hvis de hadde fått blitt kjent med hverandre.

Dagen har hatt stillhet, familie, omsorg, barnelatter og gode samtaler. Takk for det!

Skal du skape et hjem spiller det ingen rolle om du har 13kvm eller 120kvm...

Hvilken planet er du på tenker du kanskje?? Det kan jeg jo forstå for det er sjelden noen skryter av å ha liten plass i Norge. Jeg har ganske så solide erfaringer på bofronten nå vil jeg påstå. Kontrastene er på alle måter maks og minnene er uendelig mange :) Jeg snakker om å bo i leiligheten min i Sporveisgata kontra det å bo på Volen.


Jeg har bodd i leiligheten min i snart fire år nå. Vil vel kanskje si at tiden har gått fort, og det gjør den jo gjerne når man har det bra. Å legge inn bud på en leilighet i Oslo sentrum som var på 13kvm når man han vokst opp på gård med haugevis av plass, armsleng og ro er jo en smule spesielt. Slik var det også i mai i 2007. Men jeg trengte et sted å bo og for meg var det egentlig kun få ting som bestemte.. jeg kunne ha råd til det, jeg trengte ikke betale meg i hjel for å bo, utgiftene ble faktisk det samme om jeg skulle ha leid og ikke minst... badet var nytt! Et kjapt søk på finn sier meg at bad i Oslo i leiligheter som er til leie... uff og huff!! Det takler pertentlige Elise fryktelig dårlig. I tillegg lå den i Sporveisgata. Og siden jeg bodde i Bogstadveien før så var det veldig greit å bare bære sofaen og de tingene jeg skulle ha rundt hjørnet. Helt perfekt!

I Sporveisgata har jeg trikken uten å ha støyen, handlegatene uten å ha trafikken, park og asfalt, bakgård og gate, ro og støy, kaffebarer og interiørbutikker. Innendørs kan jeg sitte lettere henslengt i sofaen eller drikke kaffe og lese avisen ved spisebordet. Leiligheten med sine omgivelser er rett og slett en boks med egenskapene til mange ulike kinderegg. Jeg prøver vel egentlig å si at mulighetene er jo veldig mange og her som alt annet blir hva en gjør det til.

Men livet står jo ikke alltid stille.. heller sjelden vil jeg påstå. Jeg har fått ny jobb, har fått en veldig lang pendlervei og nettverket mitt i Oslo løsner på en måte litt. Jeg har fortsatt mange mennesker i Oslo som betyr mye for meg, men hjemmelengselen har nådd smertegrensen. På Volen blir det forandringer og jeg er glad jeg kan være en del av de.

Så nå er det bare å følge med... lurer du på hvordan man kan på godt som usynlig vis oppbevare og ha omtrent alt man trenger for å leve, bo og betale minimalt og samtidig henge med på det som skjer i Oslo... ja da må du sjekke ut finnannonsen som kommer på fredag. Nå kommer Sporveisgata 35a leilighet 207 for salg. Jeg håper og tror at bildene vil vise at her bor det ei som er glad i leiligheten, har lagt igjen mange minner i veggene, har hatt uendelig mange gode middagsbesøk, venninnebesøk, jobbsamtaler osv osv...

Tiden er kommet for at jeg skal skape et nytt hjem.. nemlig på Volen. Denne gangen på 120kvm... lurer på om jeg bare kommer til å bo på et rom til jeg har vendt meg til plassen ;)

Ellers vil jeg varmt anbefale Mokkabønner. Det er knakende godt og pakkene har blitt riktig så fine! Nå skal jeg ta kvelden og krype opp på hemsen for noen gode timer med søvn :)

Kunne det friste med et lite krypinn med perfekt planløsning og perfekt beliggenhet? Da får du ta kontakt med megleren min: Marius Eide, me@eie.no eller tlf. 90622884

For nå stikker jeg til Afrika og håper på det beste mens jeg er borte :) Spre ordet videre og sjekk ut finnannonsen!

Og skulle det være noen tvil... det er ikke noe stress å bo på 13kvm.. egentlig bare deilig! I Kambodsja bor det en hel familie på tilsvarende, det hadde kanskje blitt stress ;) men noe sier meg at vi nordmenn og er i stand til å tilpasse det meste.. vi som alle andre!

Takk for sist!

Ja, er det ikke det vi pleier å si når det er en stund siden eller man synes det var hyggelig sist slik at en vil en liten anerkjennelse for det...!? Jeg er jo ikke dummere enn at datoen forteller meg at her var det lenge siden sist.. men dere trofaste innomkikkere holder jo koken og sørger for å varme mitt blogghjerte :) takk for det! Jeg ser også etter litt oppdatering at det var mange nye innlegg hos gode venner, jeg ser og får det med meg i rykk og napp også kommer kommentarene når jeg har litt mer tid ;)

Det har jo skjedd så mye at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne... men for å si det sånn... jeg er midt i kjøpe-selge-vaske-avtale-velge-bære-rydde-bransjen! Søvn er ikke i overflod for tiden og tidsfrister har plutselig fått nye erfaringer som assosiasjoner, nok en gang! Det er rart med det.. tidsfrister kommer alltid sånn på nyåret...

Men for å avklare.. familien Volen er i prosess til de grader! Bestemor og bestefar står og tripper, de har fått nøkler til leilighet på Ørje og teller vel egentlig ned på antall dager de har igjen med fyring. Får liksom ikke flytta fort nok! Veslestua på Volen er under oppussing og det begynner jo å ligne på noe.. mangler kjøkken, litt maling og ikke minst nytt bad, det blir nok når det blir litt varmere i været. Når velsestua er klar.. da begynner mamma og pappa å mellomlande der. Dvs at jeg vil overta dems hus. Snart er jeg huseier på Volen. Ikke Volen gård, men Volen :) Passer meg veldig bra!! Snart kommer det en tid der jeg kan ha alle mine ting under ett og samme tak, jeg drømmer om walk-in-closet, hjemmekontor, bibliotek og en dusj jeg kan ta piruetter i! For den er nemlig svært så romslig! Men før det skal jeg gjøre litt... det blir nok bare litt og, hvis ikke jeg helt uventet får noen veldig snille hjelpere som vil ta i et tak :) Men min mor og far har mer enn nok med å begynne på huset bestemor og bestefar har bodd i de siste 40 årene! Sånn i tillegg til det da... så vil min bror pakke inn to små unger, kone og alle eiendelene og kjøre tvers over hele landet.. helt til Ellingsøya!! Det er virkelig langt dit og det er et stykke igjen til jeg har forsona meg med det, men det får bare ta sin tid! Ikke så greit å være lillesøster og samtidig avhengig av trygge storebror i nærheten. Det hjelper ikke at vi nærmer oss 30år... Det må nok synke litt inn fortsatt. Ett år nå siden de bestemte seg, men det er ikke for lenge skjønner jeg. Men rett skal være rett, min bror var først ute.. vi andre bare hermer!

Likevel klarer jeg på en merkelig måte å ta innersvingen på de og legge ut leiligheten min for salg faktisk mens jeg er i Mali... så da er det bare å begynne å be.. kjære Gud, la noen komme og gi såppas for leiligheten min at jeg ikke går i minus!!

Kjenner at det skal bli helt greit å skifte ut utsikten til den Tyske skolen med denne!

So long! Jeg kommer sterkere tilbake med innlegg om hvordan man skaper seg et hjem på 13kvm :) nå har jeg bodd her i 4 år.. så ja, jeg har litt på hjerte om den saken!

Ha en finfin torsdag kveld, natt og snart helg :)

Klem Elise

Om fine ord og sånn...

Dagene går og de er ganske innholdsrike. Innimellom sover jeg mye og lenge. Hvordan skal man ellers fordøye alle inntrykk og nullstille for nye utfordringer? Av alle ting spilte jeg i begravelse i går sammen med jentene. De sang og jeg spilte, såkalt innleid... De andre hadde en relasjon til familien jobbmessig. For min del var alt ukjent. Jeg visste ikke hvem noen var, ikke ho som var død eller familie eller noen i slekta i det hele tatt... Det slo meg at jeg er fint lite kjent i Skiptvet! Hadde ikke sett kirka før engang. Men det er merkelig å observere at situasjonen, settingen, kultur osv var jo på ingen måte ukjent. Det er ikke noe tvil om at vi har vokst opp innenfor disse veggene, jobbet innenfor disse veggene og gjennom hele livet hatt beina godt planta inn i kulturen. Jeg mener ikke at vi fyller livet med begravelser, men vi har et naturlig forhold til det og vi kan alle kodene innenfor kristennorge tror jeg. Så da gjelder det bare å konsentrere seg når sangen skal synges og spilles og vi kun har kjørt gjennom to ganger før...!

Men det er første gangen jeg har vært i begravelse uten å kjent personen. Rart å høre på minnetale og hilsner. Men jeg tenkte at det var noe av det fineste jeg har hørt noen gang. Det skulle dere nesten hørt alle sammen. Jeg tenkte at presten var veldig god til å ordlegge seg, men så var det et eller annet med troverdigheten i det som gjorde at jeg ble stolt av å få lov til å være med å prege den begravelsen. Dette var et menneske å bli glad i og som hadde et godt hjerte. Familien hadde mye godt å si om henne og det viste de igjen når barna skulle lese sin krans.

Det er mange som mener mye om hvordan vi skal leve livene våre, men å ha en attest som den jeg hørte fredag, det må være noe av det fineste. Det var levd liv som presten sa. Jeg liker det uttrykket veldig godt. Levd liv. Det er vel det vi driver med hver dag. Lever livet og gjør oss erfaringer og tanker som former oss til de vi er. Jeg klarer liksom ikke helt å leve som om det var siste dagen, vet ikke om det er det ideelle heller? Men til en viss grad må vi nok leve i kontrasten som forteller oss at vi både kan dø når som helst og leve et langt liv og bære med oss alt vi opplever.

Håper dere har en god helg :) jeg nyter frihelg og kjenner det er godt å ha en god blanding i livet, ikke bare jobb og ikke bare fritid!

Nye dager, samme innpakningen!

Vi skriver 2011 og det er merkelig hva det gjør med oss å krysse den magiske grensa til ett nytt år... ikke sant? Jeg oppdager liksom leiligheten min på nytt jeg nå. Det er godt å komme hjem til mitt eget. Dette er hjemmet mitt og her bor bare jeg. Liker det veldig godt.

I skrivende stund har jeg på mange måter våknet fra dvale. Våknet til liv fra min lille juleboble. I julebobla har jeg hatt det fint, men godt det bare er for en periode. Det kunne blitt kjedelig etterhvert. Tenkte jo i utgangspunktet før jul at jeg ikke skulle jobbe før onsdag. Da skal vi ha medarbeiderdager på Gardermoen og jeg synes egentlig ikke jeg trengte å reise til Sarpsborg før det. Men det var på mange måter utrolig godt å komme seg tidlig opp (!) reise med kaffekoppen i hånda, se soloppgangen på veien(i bakspeilet denne gangen siden jeg kjørte aremark-rakkestad) og komme på kontoret, skru på lyset og pcen og åpne mailen. Det er alltid godt med avbrekk, men like godt er det å komme tilbake til det daglige. Det er noe eget ved det daglige. Det gir en trygghet, ro og mening. Det var hvertfall ingenting annet jeg synes var mer på sin plass enn å dra en tur til Sarpsborg i dag og koste videre på E6 inn til byen en del timer senere.

Og her har jeg kjørt rundt, rundt for å finne parkering... båret bagasje til armene ble helt møre...pakket ut nesten alt, ryddet vekk nesten all jul, kastet litt gammelt og utslitt og erstattet med nye, fine julegaver....

Det koseligste med å komme tilbake er å finne plass til alle de nydelige julekortene jeg har fått. Ekstra koselig er det når det ligger overraskende julekort i postkassa etter en lang ferie :) Alle de nydelige julekortene minner meg om julebobla med gode venner, kaffe både seint og tidlig, julefest og nyttårsfest. Det fine med den julebobla er at neste gang jeg kommer hjem er det helgeboble med samme innhold.


Her er det ei som var over middels interessert i mobilen min :)

Ha en fin januar folkens! Jeg skal prøve å komme tilbake til noe som ligner rutine og døgnrytme... jobben min er jo ikke akkurat velsigna med noe form for regime på den fronten. Men det er litt godt å komme seg tidlig avgårde etter å ha lest overskriftene i Aftenposten :)