Om fine ord og sånn...

Dagene går og de er ganske innholdsrike. Innimellom sover jeg mye og lenge. Hvordan skal man ellers fordøye alle inntrykk og nullstille for nye utfordringer? Av alle ting spilte jeg i begravelse i går sammen med jentene. De sang og jeg spilte, såkalt innleid... De andre hadde en relasjon til familien jobbmessig. For min del var alt ukjent. Jeg visste ikke hvem noen var, ikke ho som var død eller familie eller noen i slekta i det hele tatt... Det slo meg at jeg er fint lite kjent i Skiptvet! Hadde ikke sett kirka før engang. Men det er merkelig å observere at situasjonen, settingen, kultur osv var jo på ingen måte ukjent. Det er ikke noe tvil om at vi har vokst opp innenfor disse veggene, jobbet innenfor disse veggene og gjennom hele livet hatt beina godt planta inn i kulturen. Jeg mener ikke at vi fyller livet med begravelser, men vi har et naturlig forhold til det og vi kan alle kodene innenfor kristennorge tror jeg. Så da gjelder det bare å konsentrere seg når sangen skal synges og spilles og vi kun har kjørt gjennom to ganger før...!

Men det er første gangen jeg har vært i begravelse uten å kjent personen. Rart å høre på minnetale og hilsner. Men jeg tenkte at det var noe av det fineste jeg har hørt noen gang. Det skulle dere nesten hørt alle sammen. Jeg tenkte at presten var veldig god til å ordlegge seg, men så var det et eller annet med troverdigheten i det som gjorde at jeg ble stolt av å få lov til å være med å prege den begravelsen. Dette var et menneske å bli glad i og som hadde et godt hjerte. Familien hadde mye godt å si om henne og det viste de igjen når barna skulle lese sin krans.

Det er mange som mener mye om hvordan vi skal leve livene våre, men å ha en attest som den jeg hørte fredag, det må være noe av det fineste. Det var levd liv som presten sa. Jeg liker det uttrykket veldig godt. Levd liv. Det er vel det vi driver med hver dag. Lever livet og gjør oss erfaringer og tanker som former oss til de vi er. Jeg klarer liksom ikke helt å leve som om det var siste dagen, vet ikke om det er det ideelle heller? Men til en viss grad må vi nok leve i kontrasten som forteller oss at vi både kan dø når som helst og leve et langt liv og bære med oss alt vi opplever.

Håper dere har en god helg :) jeg nyter frihelg og kjenner det er godt å ha en god blanding i livet, ikke bare jobb og ikke bare fritid!