Om fine ord og sånn...

Dagene går og de er ganske innholdsrike. Innimellom sover jeg mye og lenge. Hvordan skal man ellers fordøye alle inntrykk og nullstille for nye utfordringer? Av alle ting spilte jeg i begravelse i går sammen med jentene. De sang og jeg spilte, såkalt innleid... De andre hadde en relasjon til familien jobbmessig. For min del var alt ukjent. Jeg visste ikke hvem noen var, ikke ho som var død eller familie eller noen i slekta i det hele tatt... Det slo meg at jeg er fint lite kjent i Skiptvet! Hadde ikke sett kirka før engang. Men det er merkelig å observere at situasjonen, settingen, kultur osv var jo på ingen måte ukjent. Det er ikke noe tvil om at vi har vokst opp innenfor disse veggene, jobbet innenfor disse veggene og gjennom hele livet hatt beina godt planta inn i kulturen. Jeg mener ikke at vi fyller livet med begravelser, men vi har et naturlig forhold til det og vi kan alle kodene innenfor kristennorge tror jeg. Så da gjelder det bare å konsentrere seg når sangen skal synges og spilles og vi kun har kjørt gjennom to ganger før...!

Men det er første gangen jeg har vært i begravelse uten å kjent personen. Rart å høre på minnetale og hilsner. Men jeg tenkte at det var noe av det fineste jeg har hørt noen gang. Det skulle dere nesten hørt alle sammen. Jeg tenkte at presten var veldig god til å ordlegge seg, men så var det et eller annet med troverdigheten i det som gjorde at jeg ble stolt av å få lov til å være med å prege den begravelsen. Dette var et menneske å bli glad i og som hadde et godt hjerte. Familien hadde mye godt å si om henne og det viste de igjen når barna skulle lese sin krans.

Det er mange som mener mye om hvordan vi skal leve livene våre, men å ha en attest som den jeg hørte fredag, det må være noe av det fineste. Det var levd liv som presten sa. Jeg liker det uttrykket veldig godt. Levd liv. Det er vel det vi driver med hver dag. Lever livet og gjør oss erfaringer og tanker som former oss til de vi er. Jeg klarer liksom ikke helt å leve som om det var siste dagen, vet ikke om det er det ideelle heller? Men til en viss grad må vi nok leve i kontrasten som forteller oss at vi både kan dø når som helst og leve et langt liv og bære med oss alt vi opplever.

Håper dere har en god helg :) jeg nyter frihelg og kjenner det er godt å ha en god blanding i livet, ikke bare jobb og ikke bare fritid!

Nye dager, samme innpakningen!

Vi skriver 2011 og det er merkelig hva det gjør med oss å krysse den magiske grensa til ett nytt år... ikke sant? Jeg oppdager liksom leiligheten min på nytt jeg nå. Det er godt å komme hjem til mitt eget. Dette er hjemmet mitt og her bor bare jeg. Liker det veldig godt.

I skrivende stund har jeg på mange måter våknet fra dvale. Våknet til liv fra min lille juleboble. I julebobla har jeg hatt det fint, men godt det bare er for en periode. Det kunne blitt kjedelig etterhvert. Tenkte jo i utgangspunktet før jul at jeg ikke skulle jobbe før onsdag. Da skal vi ha medarbeiderdager på Gardermoen og jeg synes egentlig ikke jeg trengte å reise til Sarpsborg før det. Men det var på mange måter utrolig godt å komme seg tidlig opp (!) reise med kaffekoppen i hånda, se soloppgangen på veien(i bakspeilet denne gangen siden jeg kjørte aremark-rakkestad) og komme på kontoret, skru på lyset og pcen og åpne mailen. Det er alltid godt med avbrekk, men like godt er det å komme tilbake til det daglige. Det er noe eget ved det daglige. Det gir en trygghet, ro og mening. Det var hvertfall ingenting annet jeg synes var mer på sin plass enn å dra en tur til Sarpsborg i dag og koste videre på E6 inn til byen en del timer senere.

Og her har jeg kjørt rundt, rundt for å finne parkering... båret bagasje til armene ble helt møre...pakket ut nesten alt, ryddet vekk nesten all jul, kastet litt gammelt og utslitt og erstattet med nye, fine julegaver....

Det koseligste med å komme tilbake er å finne plass til alle de nydelige julekortene jeg har fått. Ekstra koselig er det når det ligger overraskende julekort i postkassa etter en lang ferie :) Alle de nydelige julekortene minner meg om julebobla med gode venner, kaffe både seint og tidlig, julefest og nyttårsfest. Det fine med den julebobla er at neste gang jeg kommer hjem er det helgeboble med samme innhold.


Her er det ei som var over middels interessert i mobilen min :)

Ha en fin januar folkens! Jeg skal prøve å komme tilbake til noe som ligner rutine og døgnrytme... jobben min er jo ikke akkurat velsigna med noe form for regime på den fronten. Men det er litt godt å komme seg tidlig avgårde etter å ha lest overskriftene i Aftenposten :)

Til lading

Det er mye som trenger å være til lading i vårt samfunn. Akkurat nå lader mobilen, pcen og tivolien i min leilighet. Tivolien er faktisk konstant til lading for jeg gidder ikke skifte batteri... Mobilen er så fancy så den trenger å lades hver natt og gjerne litt midt på dagen også for jeg bruker den til å høre på musikk til og fra jobb. Men selv er jeg også til lading kjenner jeg, indeed!

Søndag er jammen fine greier! Og spesielt frisøndag. Det spørs om jeg hadde satt så stor pris på det hvis jeg hadde hatt alle søndagene i måneden fri. Men jeg tenker virkelig med kjærlighet på de søndagene jeg kan våkne i egen leilighet, late som det er lenge til morgenen og tvinge meg selv til å sove en time lenger. Frokosten er med "nystekte" rundstykker, godt og variert pålegg, kaffe og juice av ypperste kvalitet. Frokosten er lang og radioen holder meg med selskap. Jeg trenger ikke ordne meg før jeg spiser og jeg kan lese avisen. Ikke bare bla gjennom, men lese. Det er nydelig rett og slett.

Videre lader jeg med å finne ny musikk på Spotify, oppdatere spillelistene mine, høre på mye og god musikk, rydde, stulle og stelle, lese gode bøker, se på storbynatt og nytt på nytt fra uken som har gått(siden jeg ikke har tv kan jeg se disse på nett-tv) Adventslysene og adventstjernen er tent og jeg vasker opp, strikker og fordøyer hendelser siden sist jeg kunne ha en slik fin dag. Senere i dag står gudstjeneste i Betlehem på programmet. Jeg gleder meg!! Kan ikke huske sist jeg hadde anledning til å gå dit. Men Betlehem er menigheten min og den prioriteres når det er mulig.

I det siste har jeg fått reflektert rundt hvordan en duracellkanin kan være aktivt sykemeldt... Det er ikke enkelt tror jeg. Man skal jo helst ikke jobbe mer enn 100% når man er aktivt sykemeldt... Jeg innser at jeg liker å jobbe og kan godt jobbe mye. Men jobb alene er aldri nok. Det er ikke energi å hente ene og alene der. Jeg trenger lading! Noen mennesker lader kun noen timer hver natt. Jeg trenger mange timer hver natt, frisøndager innimellom, kvalitetstid med Gud, gode samtaler og tid sammen med venner. Mine kjære venner som jeg setter sånn pris på.

Ellers ønsker jeg dere fine mennesker som er innom her en god 3.søndag i advent 2010 :)

Klem fra Elise

Den stille måneden..

Eller noe..? Det er jo lov å håpe! Det er nok ikke så stille i livet, bare på bloggen. Jeg liker jo å blogge så når det er langt mellom innlegga.. ja da betyr jo det at det har vært over middels hektisk. Det krever prioriteringer!

Snart er det tid for å reflektere rundt den første tiden i ny jobb :) og ja, jeg har et smilefjes for jeg er jo relativt fornøyd. Jeg regnet med at ny jobb=slitsomt, men det tåler jeg jo.. eller? Kan vel ikke huske sist jeg har hanglet så mye i løpet av et semester og det er vel kanskje en kombinasjon av for lite hvile, mye folk, mange nye folk, mange unger(med ukjente bassilusker) og igjen... lite fri. Men det er jo så gøy! Kjedelig assa at man ikke orker alt man vil!! Ja ja... får ta det som kommer. Jeg koser meg likevel og synes det til en viss grad er verdt det!

Gleder meg nå til noen dager fri. Fri til tanker, rolige dager, lesing, strikking, skiturer og andre turer, festlige lag og nye minnerike dager.

Når jeg skulle kikke gjennom mobilen min så viser jo noen knips at innimellom hostekuler og bibeltimer så er det tid til mye bra! Jeg er heldig som har så mange fine folk rundt meg! Og det lukter litt førjulstid av den bilderekka der for å si det sånn :)

Ønsker nettopp DEG fine dager nå så kommer jeg sterkere tilbake :)

Nye utfordringer!

Der har du meg om dagen... Dagene består i veldig stor grad av nye utfordringer. I går hadde jeg en utrolig sær opplevelse. Jeg var blitt spurt om å ha andakt på familiemøte. Er det en ting jeg hvertfall ikke tar lett på så er det når noen spør om jeg kan ha andakt for alle aldre. Fytti så spesielt det var! Jeg av alle.. plutselig var jeg den som hadde navnet i avisen. Andakt av Elise Volen. Familiemøte kaller jeg for disneykoden. Når alle i alle aldre har fått noen intrykk, utfordringer, nye innfallsvinkler osv... da har man knekt koden.

Men jeg kom, satte meg pent ved et bord, heldigvis snakket noen til meg og ikke bare så rart på meg, jeg hadde andakten, spiste kveldsmat med medbrakt brød, tok lodd ved utlodningen, vant ingenting, smalltalka med litt forskjellige og alle husker meg nå som ho som var dattra til... Ja sånn er det.

Min kjære venninne, Sigrunn sier når det passer seg... "gje meg styrke!" Den har jeg adoptert og sjelden har jeg fått så god bruk for den som i disse dager. Jeg har også fått en favorittsang. Världens bästa Carlsson. Jeg synes det er noe herlig befriende med den frimodigheten til Carlsson. Så hvis jeg kan ha et snev av hans frimodighet og styrke fra Gud i disse nye utfordringene så skal jeg nok komme meg gjennom de på et vis.

Sangen kan du høre her!

Carlsson! Carlsson! Världens bästa Carlsson!
Carlsson! Carlsson! Hej, här kommer Carlsson!
Carlsson! Carlsson! Ingen, faktiskt ingen annan Carlsson gillar jag så bra som mej.

Carlsson! Carlsson! Världsens bästa Carlsson!
Vackra, snälla, lagomtjocka Carlsson,
gjenomkloka, underbara Carlsson
undra på at alla gillar mej.

Det händer ju forstås at nån blir arg på mej,
och ställer till et himla liv när jag förstört nån grej.
Men vad är det att bråka om, det är en värdlslig sak.
Och gissa vem som kommer här och har en motor bak.

Det är Carlsson, hurra, hurra för mej!

Carlsson! Carlsson! Hej, här kommer Carlsson!
Maka på er för nu kommer Carlsson,
ja här kommer världens bästa Carlsson,
nu skal alla hurra hurra högt för mej!


Fortsatt god søndag folkens :)

Pendlingens fromme, og mindre staselige side...

Pendlerlivet har mange sider. I dag har jeg opplevd to ytterpunkter for å si det sånn. Mange timer i bil er det samme som mange timer til refleksjon, forberedelse, tankevirksomhet og avkobling.

Når jeg startet dagen i dag slo jeg faktisk av radioen og musikken, hadde litt drodletid med Gud og klarte å bestemme meg og tenke noen tanker ferdig om andakten på Heia førstkommende lørdag... det er jo leeenge til, not! Men jeg har satt av tid til forberedelse og hatt andakten i hodet ganske lenge så opplever at den har jeg kontroll på. Med andre ord startet dagen veldig fromt. Og jeg testet en helt ny vei til Sarpsborg som jeg trodde var skikkelig omvei.. så feil tok jeg. Alle veier fører tydeligvis til Sarpsborg innenfor den samme tiden uansett om bilene kjører i hundre eller traktorene kjører i 50. Det skal sies at begge traktorene jeg kom etter i dag var innenfor Sarpsborg kommune!!

Dagen fortsatte som vanlig med det arbeidsdagen skulle inneholde helt til jeg var skikkelig i gang å fordype meg i bergprekenen... usj så dårlig jeg ble nå sa jeg halvhøyt til meg selv. Nei nå må jeg kaste opp tenkte jeg... Gikk på do og gjorde så. Æi æi.. hva er nå dette!!? Tok litt vann og da gikk det ikke mange minuttene før det kom en ny runde.... Nei jeg får dra hjem sa jeg til de andre. Dette var ikke bra. Å skrekk å gru... en times kjøring på E6!! Litt sært å sette seg i bil, gjøre klar en spypose, be en stille bønn og dure i vei.. veiarbeid var ikke planen min da for å si det sånn!

Kjente jeg hadde virkelig store problemer med å være hensynsfull sjåfør inn til byen og ikke minst i byen for da var jeg så dårlig at jeg bare måtte fram!! Jeg la igjen litt magesyre på Storebaug/fjell/moss syd et eller annet.. jeg stopper der hver dag og tar kaffe, men klarer ikke huske hva det står på skiltet! Synes jo det er drøyt i seg selv at på en plass jeg må hente nøkkel i kassa skal det se sånn ut at jeg lett kunne spydd uten ekstra hjelp der... så den stoppeplassen vil jeg ikke anbefale!!

Men jeg gambla på at det skulle gå hele veien inn og småløp opp trappa til leiligheten, takk og lov at det for en gang skyld var parkering til meg!! Nå er det middagstid og jeg slår et slag for 2 salte kjeks og en middagslur på sofaen som varer til i mårra...

Pendlerlivet kan være nokså innholdsrikt med andre ord... alt på en dag til og med!

Sykestua Volen versågod...

Det er ikke ofte.. men nå er det sånn at mamma, Jorunn, Benjamin og jeg er synkronisert syke.. skikkelig staselig.. NOT! På søndag skulle vi vært på Bøler hele gjengen, men endte opp med å være på hvert vårt sted hostende, harkende og snufsende. Deilig. Høstens frynsegoder eller noe...

Det er jo bare å ta en pust i bakken, tåle å være hjemme og ta ordet hvile på alvor. Så nå har jeg tatt følgende av det og tatt noen rolige dager på Volen! Kom hjem i stad og kjenner at jeg trenger søvn mer enn noe annet akkurat nå... men det har en egen historie.

Hvor ofte våkner du av mareritt? Det er hvertfall sjelden jeg opplever for min del. Kanskje derfor jeg våkner som et spørsmålstegn også... Noen som kan noe om dette? Utrolig ekkelt var det hvertfall. kl.05.10 var jeg "lys" og forskremt våken og drit redd for skumle menn i svarte drakter som skulle komme og ta livet av meg og alle jeg hadde ansvaret for. Tror jeg hadde typ ansvar for Margaret sin bursdagfest eller noe... jaja, ikke så veldig sannsynlig med andre ord. Det var hvertfall ikke her hjemme, men følelsen satt godt igjen. Og det ble ikke så mye mere søvn. Så i kveld blir det tidlig kveld!

God uke fortsatt folkens!!