Livet opp ned

Hvordan er det mulig. At livet, som var liv blir satt på hodet...? Jeg har opplevd det selv et par ganger. Livet var der. Dagene var der. Det forutsigbare var der. Liv er liv. Men når det blir snudd opp ned... Da blir det motsatt, eller? Men alt blir motsatt. Liv blir død. Død blir liv. Ordet liv kommer to ganger. Ordet død kommer to ganger. Død er bare midlertidig. Det evige er liv. Men likevel så lite greit.

I dag har jeg tent et lys. Et lys og noen blomster i vinduskarmen. For ei som alltid har vært et forbilde for meg. Så full av liv, et hjerte av gull og et lys i verden. Livet er skjørt og vi bestemmer ikke over det. Det føles fattig å tenne lys mot den kampen hun kjemper nå. Men jeg ber også, da er det litt mindre fattig. Gud er med.

Inviter - utfordring Norske interiørblogger

Jeg tror jeg vil si det så pompøst som at jeg elsker å invitere! Det kan folk rundt meg i ganske vid omkrets skrive under på uten at jeg tar i for mye. Derfor har jeg et hus fylt med minner. Mange gode minner! Likevel så er ukene mine veldig forskjellig... Denne uka jobber jeg mellom 50 og 60 timer. Og frikveld er nesten et fremmedord. Jeg kommer hjem den ene kvelden, synker nedi sofaen og tar tar opp telefonen for å spille en runde ludo. Hærlig liv ;) Og nesten før jeg begynner hører jeg ding-dong. Besøk?? Ja, nei så trivelig :) Jeg er nå laga sånn at jeg får vel så mye energi av å spille ludo med telefonen som å sitte å skravle! Hvor kom tven inn i bildet tenker du kanskje... den har jeg ikke. Og noen ganger må jeg koble ut - da er jeg ikke i humør til å lese.

Bakdelen med sånne uker... er at jeg er heller ikke i butikken og har heller ikke så mye hjemmebakst på lur for å si det sånn. Ok, så får jeg ta det jeg har. Tar en rask titt i skapet og finner det som kan smake. Vil jo ikke bruke lang tid på å ordne heller når det først er noen hos meg. La meg se... noe friskt, check! Noe salt, check! Noe søtt, check! Også fikser pixie den nydeligste kaffen. Ja da var det bare å nyte da. Selskapet og den lille beskjedne serveringen. Bob Dylan, Amy Winehouse, Ane Brun og Sondre Lerche hjelper til med å skape enda mer god stemning. God torsdag kveld :)

Takk for fin utfordring, NIB :)

Blikket opp og fram

Jeg jobbet tre år med ungdommer i en kommune nord for Oslo. Det var en fin, slitsom og intens tid. Det tror jeg er ca sånn menigheten vil beskrive de årene og :)
Jeg jobbet der for at ungdommene skulle bli kjent med Jesus. Ikke ved å gjøre hverken sånn eller sånn, men ved å være meg selv og bygge et godt miljø der det var mulig å trives. Resultatet var at mange gikk fra å ha Jesus som et fremmedord til å ha en relasjon til han. Det lå mye omsorg i arbeidet fra min side. Og det fikk jeg en bekreftelse på når jeg skulle slutte. "Jeg så denne og da tenkte jeg på deg". "Jeg har sett på deg som en som har hjulpet ungdommene til å ta sine første skritt i tro." Da var jeg rørt. Hadde ikke tenkt på det sånn før. Jeg var bare sliten.

Er det sånn det er å være voksen? Vi ser med omsorg i blikket og hodet på skakke på de vi er satt til å hjelpe framover. De vi holder i hendene og veileder, jo de har blikket opp og fram.

Jeg jobber fortsatt med å lede ungdommer, men nå på en litt annen måte. En litt mer distansert måte. Men omsorgen, den gjennomsyrer meg. For sånn er jeg laga. I går hadde jeg min første lange dag etter ferien. Mange tanker surrer gjennom hodet på veien hjem. Først evaluerer vi sommeren. Rundt 500 mennesker har vært med på leirtilbudet vårt og vi bruker en hel dag på å lure på hvordan vi skulle gjort det bedre. Senere bruker vi en hel kveld på å lure på hvordan vi skal lage et annet tilbud bedre. Jeg tror det blir bra og det er bra. Og jeg kjenner det er spennende å ha en sånn jobb. I dag tidlig trengte jeg sola, stillheten og påminnelsen.

Hylla står på kjøkkenet mitt. Den var min oldefars. Han ble jeg aldri kjent med for han hørte ikke hva vi sa. Hans veileding over mitt liv lever i form av en bokhylle fylt med hans bøker.

Min lille lillelørdagsrefleksjon. Gå ut å kjenn på solstrålene. Det skal jeg for jeg har hjemmekontor i dag. Klem volungen

I vinduskarmen

Denne gjengen møter meg når jeg står opp om morgenen. Det er trivelig med det gjenkjennelige, faste, trygge og stabile. Disse gjør ikke så mye vesen av seg. Men i dag la jeg ekstra stor merke til de. Og i dag hadde vi en liten salig stund mens Mr.Mocca gjorde klar morgenkaffen til meg. Han er grei sånn. Skinner i gull og produserer gull.

Han gjemmer boka si så godt han fyren her. Lurer på hva han leser! Kompisen søker etter miner. Gjennom microfinans har skaperen hatt mulighet til å tjene penger på ingenting i et land som har ingenting. Hvis vi skal regne verdi på vår norske og snevre måte da. Jeg er glad for at de ville være med hjem til meg fra Kambodsja.

Bare si fra hvis du ønsker en humørpille! Det er bare å ta turen til Volen :) den er drøy her. I dag trenger jeg den ihvertfall ikke ;) Noen dager bare er det sånn.

Mårraskaffen var fin i dag og. Mr.Mocca gjorde jobben med den vanlige og forutsigbare kvaliteten. Takk! Været er ikke så forutsigbart i dag så da blir det maling inne. Og det er jo mye morsommere å gjøre hos naboen. Jeg tar turen dit i stedet jeg. Malingen her haster det jo ikke med. God lørdag kjære gode mennesker! Klem volungen

Urban skog

Jeg kom over en konkurranse. Helt åpent. Styling er utfordringen. Og jeg hadde lyst til å prøve. Mitt bidrag er dette!

Det blanke møter det matte. Nytt møter gammelt. Pleksi møter tre. Ull møter jern. Ugla vokter det hele. Ugla pleier å vokte skogen. Denne skogen også. Trygt og godt.

Bildet er brodert ved et sykehusopphold for nærmere hundre år siden. Oppbevaring i låven har gitt det et noe slitent preg. Kassa hører til det gamle treskeverket. Mer om kassa som starta sitt nye liv på kontoret mitt her. Krakken gjorde Bestefar på sløyden da han gikk på skolen. Bestefar er 83 år gammel. Behandlingen krakken har fått er litt vask. Pur Norsk, Gros Hage, finn-roen og Kremmerhuset står for pynten. Teppet er fra Hay og den lille koppen, ja den er arvegods med kun arveverdi. Nada merke. Blomstene er den elegante kyss meg over gjerde. Siden jeg er såkalt kortvokst passer det bra at de står på en krakk og ikke bak et to meter høyt gjerde.

Jeg ønsker alle bidrag lykke til og juryen lykke til :) Moro å delta, moro å lage komposisjonen og sette sammen farger og materialer. Litt vanskeligere å få et godt bilde med riktig lys og riktig vinkel. Det er amatøren med amatørkameraet som "jobber". Men så var det ikke en proffkonkurranse heller så jeg kunne friste frimodigheten litt. Takk for morsom utfordring http://interiorogboligmessen.blogspot.com

Når det regner sitter jeg nede i stua

Alle kriker og kroker har en tendens til å få navn. Gir du stuekrokene dine navn? Jeg har en plass som er nedi stua. Og der er det fint. Der er det mange bøker pluss den jeg leser akkurat nå om dagen. Der er det musikk. Der er det interiørblader. Der ser jeg på peisen. Den minner meg om noe jeg synes er viktig; disippelpuls. Også forteller den meg at "Här bor en prinsessa". Og det stemmer jo... eller?

Amy Winehouse er godt selskap. Så trist at hun ikke lever lenger. Hun var gammel som meg. En ryggrad under 30år kan bære veldig tungt i 2012. Når man i tillegg er A-kjendis... Det er bare trist. Men jeg liker musikken hennes og når jeg skulle anskaffe meg platespiller var det en selvfølge å ha plate av henne. De som vokser opp nå kjenner henne ikke. Men vår generasjon vil alltid huske "rehab".

I dag synger hun denne i min stue. Nedi i stua mi.

Simple sweet guitar, humbled by the bass
So when the beat kicks in
Everything falls into place

And it overpowers me
I can't help but dance

You can try to stop me now
But you won't get the chance

Chorus
Half time
Time to think it through
Consider the change
See it from a different view
Half time
Time to think it through
Consider the change

Rythm floods my heart
The melody it leeds my soul
The tune tears me apart
And I swallow it whole

You should thank your lucky stars
Cause the music is a gift
And it's stranger than all else
Provides me with the bliss

Chorus

My lyrics revealing
Some natural vibes
It's a kind of laid back feeling
Oh just let it ride
And when Frank Sinatra Sings
It's too much to take
So I sing the standard shit
It pacifies my ache

Chorus

Tygg litt på den du!

Et lite instaknips

God søndag! Her sitter jeg med havregrøten og venter på min tante. Hun er på vei fra byen for å få litt grønn og frisk norsk og svensk luft. Vi bor jo så fint på grensa her og i dag skal vi få oss en litt lengre sykkeltur inne i svenskeskogen på andre siden av grensa. Det er tanta mi som kan veien, men i dag tror jeg vi ryker på 8-9 mil... lenge siden jeg har sykla det på en dag! Ønsk meg lykke til... ;) håper beinet som jeg vrikka tidligere i sommer holder hele runden!

Og så til instaknipset... Dette bildet tok jeg litt tidligere i sommer og hadde lyst til å dele det her også. Pleksikassa er sommerens store lykkekjøp! Den fikk jeg på finn-roen i Sarpsborg. Har skrevet om den tidligere... Hun har så mye fint i pleksi. Er ikke sikker på hvilken leverandør det er, men hun tar inn det som er verdt å ha i det materialet hvertfall :) Kassa har hull i siden så det er mulig å sette inn en ledning fra House Doctor. Det har jeg selvfølgelig også gjort og da måtte det jo bli gult. Når jeg begynner på jobb igjen kommer jeg meg litt mer ut i sivilisasjonen så da tipper jeg det blir en enkel sak å få tak i støpsel også... Den bittelille lysestaken fikk jeg også på finn-roen. Den tror jeg er brukt, men ikke helt sikker. Hvis noen klarer å se at det er fugl den andre lille, brune saken må jeg si gratulerer :) Vet ikke hvorfor jeg har den, men min lillesøster lagde den en gang hun gikk på skolen og jeg liker den litt. Det er ikke så mange ting jeg har etter Margaret og vil gjerne ha noe framme. Fuglen passet fint der og den får bli!

Boka er sommerens bok... den tar litt tid, men har egentlig kommet så godt inn i den så kommer til å lese fort hvis jeg gir den litt tid. Den heter Maiblomst og den anbefalte Bok & Media til meg.

Ønsker dere alle en god søndag fra Volen!