Et annet tempo...

Ja, da vil jeg med dette si som sant er... Oslo by har definitivt et annet tempo enn Volen, Øymark og Ørje! Det ble veldig klart for meg i starten på denne uka. Jeg tenkte det kunne være fint å begynne litt pent etter påsken så startet med en dobbel cappuccino på kaffebrenneriet etterfulgt av 3 timer i frisørstolen hos (etter mitt vett) norges beste frisørsalong/kjede. Nemlig Adam og Eva avd. Bislet.

Det var tydelig at byen våknet i løpet av dagen... bilene startet forsiktig, det samme gjorde syklistene og de myke trafikantene. Men i løpet av dagen økte det på og i dag var alt tilbake som normalt. Bilene og trikken tuter, sirenene kommer og går og antall syklister har eksplodert fra i går til i dag. De gående.. ja de er overalt! Så å være bilist i Oslo by er ikke bare, bare ;)

En som er glad i å ha et visst tempo er han her... Beste bilde jeg klarte å få den kvelden. Ikke mye tid til å posere for tante, nei!

Jeg fikk en fantastisk pakke i posten i dag!! Via Fryd og Design som dere kan se på siden her fikk jeg tips om denne vesken hos Made By Hank. Den var jo rett og slett bare nydelig!! Siden jeg brukte mobilen her blir det en smule feil farge, men den er blå. Ordentlig blå :) Også så nydelig sydd den var!! Jeg er nå tross alt vokst opp med bestemor i nabohuset som sydame så vil påstå jeg ser forskjell på flinke syerske og amatører. Denne veska er ikke sydd av en amatør! Gleder meg til å bruke den :)


Håper dere liker bildene over, det gjør nemlig jeg! 9.mai skal jeg i konfirmasjon og nå er, som dere ser, veska på plass. Under ser dere at sveisen også er på plass... så da mangler bare antrekket. Får håpe jeg har litt hell med det også for vil nødig ty til keiserns nye klær. Mulig det ikke tar seg ut.

Da er det tid for mitt favorittprogram i radioen... Kamfer på NRK P1 kl.18.00. God musikk, behagelig ramme og akkurat passe avslappende. Etterpå venter vasking, tur og solariumet. Tror kroppen min trenger å forberedes litt for en annen årstid.

Den lange dagen...

Mye innhold og bredt fokus... har du ikke lest eller hørt dagens tekst er det er sterk historie og det anbefales å lese:

26 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut mot Oljeberget. 27 Jesus sa til dem: «Dere skal alle vende dere bort fra meg, for det står skrevet:
Jeg vil slå hyrden,
og sauene skal bli spredt.
28 Men etter at jeg er stått opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.» 29 Da sa Peter: «Om så alle vender seg bort fra deg – jeg gjør det ikke!» 30 Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» 31 Men Peter forsikret: «Om jeg så må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg!» Det samme sa de alle. 32 Da de kom til et sted som heter Getsemane, sa han til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber!» 33 Så tok han med seg Peter, Jakob og Johannes. Han ble grepet av angst og gru, 34 og han sa til dem: « Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!» 35 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. 36 Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 37 Da han kom tilbake og fant dem sovende, sa han til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke en eneste time? 38 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» 39 Igjen gikk han bort og ba med samme ord. 40 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham. 41 Han kom til dem for tredje gang og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er det avgjort. Timen er kommet. Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. 42 Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.» 43 I det samme, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk som var væpnet med sverd og stokker. De kom fra overprestene, de skriftlærde og de eldste. 44 Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt.» 45 Og da han kom, gikk han straks bort til Jesus og sa: «Rabbi!» og kysset ham. 46 Så la de hånd på ham og tok ham til fange. 47 En av dem som sto der, dro da sverdet og hogg etter øversteprestens tjener og kuttet av ham øret. 48 Men Jesus sa til dem: «Dere har rykket ut med sverd og stokker for å gripe meg, som om jeg var en ransmann. 49 Dag etter dag var jeg hos dere og underviste på tempelplassen, men da grep dere meg ikke! Men slik skulle skriftene oppfylles.» 50 Da forlot alle ham og flyktet.
51 En ung mann var i følge med Jesus; han hadde bare et linklede om seg. De grep ham, 52 men han slapp linkledet og flyktet naken bort. 53 De førte Jesus til øverstepresten, og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde kom sammen. 54 Men Peter hadde fulgt etter ham på avstand, helt inn på gårdsplassen hos øverstepresten. Der satt han sammen med vaktene og varmet seg ved bålet.
55 Overprestene og hele Rådet prøvde å skaffe vitneutsagn mot Jesus for å få ham dømt til døden, men de fant ikke noe. 56 Mange vitnet falskt mot ham, men vitneutsagnene deres stemte ikke overens. 57 Da sto noen fram og kom med dette falske vitneutsagnet mot ham: 58 «Vi har hørt ham si: 'Jeg skal rive ned dette tempelet som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet som ikke er gjort med hender.'» 59 Men heller ikke her var det samsvar mellom vitneforklaringene. 60 Da reiste øverstepresten seg, steg fram og spurte Jesus: «Har du ikke noe å si til det de anklager deg for?» 61 Men han tidde og svarte ikke et ord. Igjen spurte øverstepresten: «Er du Messias, Den høylovedes Sønn?» 62 Jesus svarte: «Jeg er det. Og dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.» 63 Da flerret øverstepresten kappen sin og sa: «Hva skal vi nå med vitner? 64 Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere?» Alle fant ham skyldig til å dø.
65 Da ga noen seg til å spytte på ham, og de bandt for øynene hans, slo ham med knyttnevene og sa: «Nå kan du være profet!» Og vaktene gikk løs på ham med piskeslag. 66 Imens var Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestejentene hos øverstepresten kom forbi, 67 og da hun fikk øye på Peter der han satt og varmet seg, så hun nøye på ham og sa: «Du var også med denne Jesus fra Nasaret.» 68 Men han nektet og sa: «Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om.» Så gikk han ut i portrommet, [og hanen gol.] 69 Men jenta fikk øye på ham og begynte igjen å si til dem som sto omkring: «Han er en av dem.» 70 Men han nektet på ny. Kort etter sa også de som sto der, til Peter: «Visst er du en av dem. Du er jo også galileer.» 71 Men han ga seg til å banne og sverge: «Jeg kjenner ikke denne mannen dere snakker om.» 72 I det samme gol hanen for annen gang. Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.

1 Straks det ble morgen, og overprestene med de eldste og de skriftlærde, altså hele Rådet, hadde holdt møte, lot de Jesus binde, førte ham bort og overga ham til Pilatus.
2 Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det.» 3 Overprestene kom nå med mange anklager mot ham. 4 Og Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for.» 5 Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg.
6 Hver høytid pleide Pilatus å gi en fange fri, den folket ba om. 7 En som gikk under navnet Barabbas, satt fengslet sammen med de opprørerne som hadde begått et drap under opprøret. 8 Da mengden møtte opp og begynte å be Pilatus gjøre som han pleide, 9 svarte han: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?» 10 For han visste at det var av misunnelse overprestene hadde utlevert Jesus. 11 Men overprestene egget opp folkemengden, så de ba ham gi Barabbas fri i stedet. 12 Pilatus tok på ny til orde: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?» 13 «Korsfest ham!» skrek de tilbake. 14 Pilatus spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Korsfest ham!» 15 Pilatus ville gjerne gjøre mengden tilfreds. Han ga dem Barabbas fri, men lot Jesus bli pisket og overga ham til å bli korsfestet. 16 Soldatene førte nå Jesus inn i borggården i det som kalles pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken. 17 De kledde ham i en purpurkappe, flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. 18 Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» 19 De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham. 20 Da de hadde hånt ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus ut for å korsfeste ham. 21 Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Han var på vei inn fra markene. 22 De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. 23 De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. 24 Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvilket plagg hver skulle få. 25 Det var ved den tredje time de korsfestet ham. 26 Innskriften med anklagen mot ham, lød: «Jødenes konge». 27 Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på høyre og en på venstre side av ham. 28 [Og det skriftordet ble oppfylt som sier: Han ble regnet blant lovbrytere.] 29 De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Se nå, du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! 30 Frels deg selv og stig ned fra korset!» 31 På samme måte hånte også overprestene og de skriftlærde ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! 32 La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. 33 Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. 34 Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst:
« Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?»
Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 35 Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia.» 36 Da løp en bort og fylte en svamp med eddikvin, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Han sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.» 37 Men Jesus ropte høyt og utåndet.

Ellers har vi spist, tradisjonen tro, ertesuppe, hatt besøk og fylt dagen med strikking, lesing og spill. Siden jeg så til de grader tok storeslem her var det verdt å vise fram...! Fortsatt god påske!

Noen opplevelser fortjener et blogginnlegg...!

Gårsdagens opplevelse var nettopp en slik en! All ære til Elins initiativ denne kvelden. Vi var ute og spiste med verdens beste vennegjeng og alle barna(nesten) var igjen hjemme så vi hadde en skikkelig voksenkveld med god tid til å prate og kose oss. Halden var byen og Big Horn var restauranten. Og de fortjener nesten komiprisen for uforutsigbar og artig serveringstaktikk. Det er vanskelig å skrive dette innlegget uten at det blir mobbete, men at vi sa til oss selv.. hvor er det skjulte kameraet sier vel sitt... ;)

På Big Horn må vi nemlig skrive bestillingene selv på egne lapper med navn, bordnr. og menynr. i tillegg til tilbehør og hvordan vi ønsker maten stekt. Da trenger servitøren i prinsippet kun å ha styring over drikka. Noe som burde være en smal sak siden nesten alle av oss drakk vann. Men det var et fasinerende skue å se noen rote så ekstremt med bestillingene. De som fikk kjøttet først måtte vente 5-10min på potetene og jeg vet ikke hvor mange bomturer de småløp til og fra med feil type potet. Så at de hadde en 3-4 potetseveringer til overs er ikke å overdrive...! Det gjorde kanskje ikke saken bedre at vi lo og lo og lo av alle bomturen og spørsmålene de stilte oss. Vel ferdig med hovedretten skulle vi innta desserten noe som seg hør og bør på slike sjeldne turer.

Jeg spurte etter dobbel cappuccino og det var tydligvis vanskelig. Da dro ho lenge på det og sa at kunne ho kanskje hjelpe meg med... -du kan kanskje hjelpe meg med det, svarte jeg litt paff. Også endret hun svaret til at hun kunne gi meg en kaffe latte. Da sa jeg nei takk til det. Kjente skepsisen bygde seg opp og tok en vanlig svart kaffe i stedet. I øyekroken kunne jeg se latter på gang hos de andre :) Nok en gang var det fasinerende å se at ho trodde ho skulle huske alle kaffebestillingene og dessertbestillingene i hodet etter verdens mest surrete middagslevering og vi ventet spent på resultatet. Og joda... det kom et par desserter ut som ingen av oss hadde bestilt. I tillegg klarte ho å gi meg en kaffe som smakte nada så da hentet ho en ny til meg. Etter Sigbjørns frimodige; er det påfyll på kaffen eller? Så fikk hvertfall beina hennes gått noen ekstra skritt... med en så glad kaffegjeng ble det 10 påfyll, minst :)

Stemningen bygde seg opp når det var tid for regning... vi skulle hatt betalt så omfattende det regnestykket var. Etter å ha avslørt et par feil på regningen betalte vi nøyaktig hver for oss og driksen.. ja den ble litt stusselig for å si det sånn.

Må understreke at dama på bildet ikke har noe med gårsdagens dame å gjøre..!

Med det vil jeg takke Big Horn i Halden for et usedvanlig underholdende måltid det kommer til å snakkes om i lange tider. Du verden så mye vi snakker på jobb om hvor viktig det er med en snakkis... Etter dette måltidet har de i Halden definitivt skapt en snakkis, men er det alltid positivt...? Litt usikker :)

Dagenes farger

Har dagene farger? Åja... det skal være visst. I dag er en typisk grå dag..

regn, regn, regn, regn... øsende regn, pøsende regn.. tikk takk, det drypper fra tak... tikk takk, det regner i dag. Barnelærdommen slipper visst aldri taket.

Bildet over gir oss en glimt av en typisk soldag med snev av vinter. Det er ikke lenge siden det var virkeligheten her jeg sitter. I går kunne jeg, som ekte blek nordmann suge til meg sårt tiltrengte solstråler. Det varmer sjel og sinn. Men livet er egentlig veldig greit selv om ikke sola skinner hele tiden. I går var dagen varm, grønn, gjørmete, gul, blå og full av minner for det var begravelsesdagen til Margaret.

I dag er dagen grå, snill, god, lun, vårlig og kvelden skal fylles med gode venner som varmer tvers gjennom hele meg. I tillegg har mamma bursdag i dag så vi feirer med å gjøre fint lite og være hverandres selskap i skrivende stund.

Håper dere alle har en god påske og gode dager! Jeg for min del nyter hver stressfaktor som slipper taket :) men trenger noen dager til..!

Og med det har jeg våknet...!

Jeg koblet visst ut ganske lenge... og det er ikke langt unna sannheten heller! Men i dag, i dag har det endelig skjedd... fjorårets joggesko har innviet årets gå/joggesesong, hurra!! For å si det på godt øymarsk, i dag kjente jeg meg sykt røten på vei hjem fra jobb. Og da var det jammen godt med frikveld der jeg kunne ta årets første tur i Frognerparken. Me like! :)

Helt i dvale har jeg ikke vært selv om bloggen ikke har fått tatt del i vinterlivet. For å ta det kronologisk med litt bilder siden sist så ser jeg nå at jeg har et lite vintermønster som gjentar seg...
Høsten avsluttes med allehelgen og under kan du se hvordan jeg lagde krans og hvordan vi pyntet grava til den helgen. På mange måter er det startskuddet for vinteren og jeg trekker meg litt inn i meg selv. Stressnivået øker og aktivitetene er sykt mange før jeg stuper hjem til en juleferie og lever og nyter livet hjemme i Øymark.
Etter nyttår startet jeg med friskt mot, uthvilt legeme og ny motivasjon, men likevel med litt blandede følelser. Januar fløy avgårde også kom februar... da nærmer disse årlige datoene seg. Og samtidig heves skuldrene mine sakte, men sikkert og hele meg går litt på autopilot. Jeg har hatt tre helger med kirkecamp i mars og det oppleves som energien er brukt på de og ikke så mye annet. Siste campen ble for sikkerhet skyld avsluttet på 21.mars.
Og gjett hva som skjer... samme hvert år, dette ble 5.året. Når 21.mars er over.. da våkner jeg! Skuldrene går tilbake til normalen, jeg kan bruke litt energi på å få frisk luft(noe jeg forsåvidt får ny energi av). Kondisen var det heller dårlig med, men det kan hende påskeferie på Volen gjør underverker på den biten..!

Ellers har vinteren vært produktiv... og når jeg får bilder som dette tilbake er det jo en fryd å bruke de kreative sidene på denne måten.
I tillegg har jeg brukt vinteren til mye god lesning. Joda alt i alt har vinteren vært etter forholdene bra!

Koble ut...?

Ja, nå er tiden definitivt som travlest! Og da kan det jo være godt å koble litt av med liten bloggpost... Jeg har nevnt noe om velsignelser og utfordringer i overskriften. Det går vel nesten ikke en dag uten at jeg kjenner på begge deler. Denne posten har jeg skrevet på litt nå og litt tidligere siden jeg er såvidt innom leiligheten for tiden.. men i helgen har jeg vært på Volen i tre hele dager. Jeg merket at dette var rett prioritering til rett tid. Det er en deilig følelse. Noe sier meg at dette blogginlegget er temmelig mye mer positivt enn forrige... som sagt velsignelser og utfordringer :)

Det har blitt enda tydligere for meg at det er viktig å finne glede og motivasjon i det man gjør, dette har jeg blitt minnet på av kloke mennesker i det siste. Det jeg har hatt og funnet mye glede i disse dager på Volen er juleverksted, latter sammen med Benjamin, kvalitetstid med familie, koselig kveld med åndelig påfyll sammen med gode venner, kafébesøk med venninner på Ørje... og ikke minst strikkeprosjekter som blir fine.

Bøkene jeg leser om dagen burde gi en skikkelig go påfyll, men de faktisk utfordrer meg litt så er litt ambivalent i hva jeg tenker om de. Bøker jeg liker kan jeg lese veldig, veldig fort.. men bøker jeg ikke helt klarer å svelge tar tid. Nå for tiden leser jeg "Nådens gåte". På tide vil kanskje noen si, men jeg synes det er en utfordrende bok og er spent på hva den vil gjøre med meg. Hjemme på nattbordet på Volen ligger "Drikk dypt av ånden". Gleder meg til å dykke ned i den når jeg får juleferie 14.des.. Ja du leste riktig!

Fram til da... Ha en god førjulstid og adventstid. Nå skal jeg holde pusten ut denne uken og to til :)

Uken som skulle innholde helt noe annet...

Jeg ligger på sofaen i leiligheten min i Sporveisgata. Og utenfor har jeg et gatelys som henger i en vaier mellom bygningene. Dette lyset henger sånn at det lyser litt for mye og blender litt for mye. Men etter to og et halvt år har jeg blitt vandt til det. I dag ser jeg snøkorna som vaier uten retninger alle mulige steder under dette lyset. Noe sier meg at at høsten er snart historie og vi hilser på vinteren.

Vinteren er mørk og vi nordmenn er jo flinke til å finne lyspunkter i mørket. Blandt annet var planen min denne uka å dra på lederskapskonferanse fredag og lørdag. En skikkelig vitamininsprøytning var planen. I tillegg hadde jeg mange andre møter og diverse spennende denne uka. Men det blir ikke alltid slik vi hadde tenkt.

Helgen som var hadde jeg fri, flott tenkte jeg. Hjem til mor og far, treffe gode venner og ha en god og skikkelig helg. Siden det også var allehelgen var det en selvfølge at jeg skulle hjem. Så jeg kjøpte pynt til grava på vei hjem og hadde hele fredag ettermiddag hjemme + resten av helgen. Men følte meg så sliten og slapp. Er kanskje ikke så rart tenkte jeg, men det ble ikke noe bedre. På lørdag fikk jeg mer og mer vondt i magen og søndag var helt pyton, men jeg trua meg bort i kirka sammen med pappa og sa ikke så høyt at jeg ikke var i form... Var mest redd for at det var starten på influensa og kjørte til byen på kvelden i frykt for å smitte de hjemme. Og da når jeg kom til byen løsnet det for å si det sånn.

Lenge siden jeg har vært så syk. Kan vel si det sånn at 90% av tiden jeg har ligget her på sofaen siden søndag kveld og syntes synd på meg selv... Ikke spesielt flink til å være syk med andre ord. Jeg har syntes synd på meg selv fordi jeg har måttet avlyse møter, ikke vært på de tingene jeg skulle vært på, hatt fryktelig vondt i magen og generelt følt meg elendig.

Mandag fikk jeg en trist nyhet i fanget. En ungdom i Nittedal ville ikke leve lenger, dette har vi opplevd før og det er ganske voldsomt. Så jeg tror de siste 10% har jeg brukt på å tenke på ungdommene jeg kjenner godt som hadde mange gode minner sammen med han. Og jeg skulle så gjerne vært på jobb, vært tilgjengelig for de og vært et medmenneske midt oppi alt dette. Jeg kan hvertfall bidra med forbønn.

Så jeg kan vel oppsummere uka med at den ble på ingen måte slik jeg hadde tenkt og i tillegg til å synes synd på meg selv blir jeg også en smule skuffa på meg selv over å være så lite konstruktiv på disse lange, kjedelige dagene... jeg har så og si ikke gjort noen ting! Men det er vel kanskje derfor jeg ikke er på jobb.. for jeg orker rett og slett ikke. Men jeg har blir fryktelig god på kabal på disse dagene da... det er da noe!