Treningen som tok slutt!

Kjenner du deg igjen i... det var ikke det som var meningen.... sånn kjentes det ut når jeg hinket meg ut av Ørjes beste treningssenter. Tenk jeg, som aldri skulle bli medlem av et sånn senter. Betale for å bli sliten... ja, det skulle tatt seg ut ;) -har frøkna sagt eplekjekt i alle år. Jeg bodde vegg-i-vegg med sats i Oslo i 5 år jeg... :) men ei venninne er bedre verver enn de som skal selge når jeg skal skynde meg ut og inn av en butikk. 1.januar 2012 ble en milepæl. Jeg ble en del av family!

Egentlig er jeg veldig fornøyd og har brukt mye mer tid der enn jeg noen gang hadde trodd var mulig. Og vet du hva? Jeg synes det er helt fantastisk :) kan ikke si jeg har vært i så god form noen gang som nå. Så hvis du ikke har skjønt det ennå... så er dette et blogginnlegg til ære for treningen!

Idyllen var til å ta og føle på helt til jeg kombinerte mine "fine" egenskaper... dårlig koordinasjon sammen med en god porsjon ivrighet. Jeg hadde jo tross alt vært over en uke på leir...

Det endte altså med et brak. Tidenes overtråkk med krykker, legetime, smertestillende og en ny treningsutfordring. Delegering og tålmodighet. Sånn var det. Med litt drama og null overdrivelse.

Før beinet har blitt helt tipp topp har jeg rukket en leir og gf i Stavanger. God sommer videre!