søndag 17. oktober 2010

Søndag




Fridagen har vært og er god
Joggeturen gjorde godt
Luften gjorde godt
Sola gjorde godt
Stillheten gjorde godt
Kondisen har stort forbedringspotensiale
Skogens ro gjorde godt
Strikketid gjorde godt
Kvalitetstid med Gud gjorde godt

Ellers skal nok time runner på min nye mobil og jeg bli godt kjent etterhvert. Jeg har ikke for vane å skifte mobil så veldig ofte!

onsdag 13. oktober 2010

En pendler, jeg? JA!

Det kan du si ja... tenkte ikke så mye på hva livet som pendler ville innebære, men nå har jeg kjent litt på det og ja, det er definitivt mange fallgruver å snuble i!

I dag var planen å være hjemme til 17-tiden slik at jeg kunne ta imot besøk... da snublet jeg til de grader i feil grøft. Klokken var godt over 16 før jeg kom på det og skulle jeg rukket å komme hjem før 17 måtte jeg dratt før 16... æi æi...

Ellers bruker jeg elle melle hver dag i operatunnelen om jeg skal ta mosseveien eller den laaange runden rundt som egentlig tar litt kortere tid. Jeg klarer sjelden bestemme meg så når det er forsent blir det den fila jeg ligger i. Samme dilemmaet har jeg hjem igjen ved Tusenfryd.. elle melle, elle melle... i dag holdt jeg på å ta mosseveien i siste liten, men lot E6 få en sjanse. Det blir lenge til neste gang!! Der var det storkontroll, alle skulle sjekkes.. sikker på jeg så over 50 gule politi- og vegvesenvester.. og gjett hvem som bare ble vinket videre.. :) men uansett måtte jeg stå i køen.

Ja ja.. ble dårlig med besøk i dag når jeg ikke var inne i leiligheten før i 18-tiden... Jeg er liksom ikke velsignet med gode parkeringsmuligheter heller... så i dag var dagen da alt skar seg tydeligvis.

Lærdom: planlegg dagen... hvertfall når det ventes besøk. Kjøp en trillekoffert så jeg ikke behøver å bære meg ihjel hver gang jeg må parkere veldig langt unna... og gå på do før jeg kjører.. hvertfall mtp at kjøreturen plutselig kan bli en halvtime lenger og det ikke er mulig å kjøre til døra!

Den stooore junk food grøfta sarpsborg og østfold defintivt er kommer jeg sikkert tilbake til senere...
Enn så lenge går dette lynet av en bil så godt den klarer på 100veien til Sarpsborg. Den suser forbi trailerene (noe forskremt) og stopper forhåpentligvis pent for rådyr, elg og alt annet levende gjennom Rakkestad og Aremark på veien til Volen..

Jeg har rett og slett gjort meg pendlererfaringer og det blir sikkert fler. Fram til det skal jeg spare til ny bil... jeg drømmer om en splitter ny mini :) lov å drømme vel!

lørdag 9. oktober 2010

Å ha noen å være glad i...


...er kanskje noe av det mest naturlige som finnes. Å ikke ha noen å være glad i klarer jeg ikke identifisere meg med. Uansett hvor vanskelige relasjoner og gjerne nære kan være så er det veldig vanskelig å ikke være glad i sine nære relasjoner. En stusselig innleding vil du kanskje si og det er jeg enig i. Men poenget mitt er at å ha noen å være glad i gjennom livet er livets krydder. Det kan også være selve fundamentet alt bygger ut fra. Jeg vil nok si at fundamentet jeg bygger mitt liv utfra har en god blanding av Jesus, familie og venner.

Å være glad i noen gir i ene enden trygghet, glede, varme, godhet. Man har noen å speile alle gode ting i, dobbel glede, dobbel velsignelse. Men å være glad i noen gir også vonde minner, vi er mennesker, feilbare mennesker og vi er avhengig at vi selv og de vi er glad i kjenner til begrepet "gi og ta". Å trenge andre, men også gi til andre når de trenger. På godt og vondt har man nære relasjoner og mennesker rundt seg. Man er garantert å kjenne på sårbarhet ved å knytte seg til mennesker. Men i andre enden gir utfordringer og såre ting en styrke og livserfaring som garantert hjelper deg på veien til et helstøpt menneske som kan møte andre med forståelse og empati. Noe livserfaring vil man ikke ha, noe får man uten å spørre om det og noe søker man for å fylle de tomme hullene i scalaen som bygger deg opp til et helt menneske.

Dagens bibelvers som jeg får tilsendt var følgende:

"Som dine dager er skal din styrke være."

Dette har jeg i bakhodet veldig ofte. Ja, jeg velger å tro på det, og det kan være brutalt å gi det til andre som har det vondt. Det kan nesten være som et hån tenker jeg. Hvis man har mista en av sine nærmeste, har opplevd tap eller sorg også får man den hilsen. Jeg opplevde det som trygt, dette får jeg bare lene meg på tenkte jeg. Men å gi det til andre virker vanskelig. Hva vet vel jeg om hvordan andre har det. Det er en som vet hvordan vi alle har det. Rart, men sant. Det er alltid godt å ha noen som vet. Vet hvordan det er, hvordan akkurat jeg kjenner for det vet ingen andre osv...

Så tilbake til starten. Å ha noen å være glad i er noe av det mest naturlige som finnes. Hvordan man forholder seg til det kan gi tanker, minner og opplevelser i et ukjent landskap.

Det er høst, det er bursdag, det er sorg, det er nye liv på gang, det er tap, det er nye gode minner. Som dine dager er skal din styrke være og summen med to streker under svaret til slutt utgjør en fullstendig pakke, et helstøpt menneske.

torsdag 30. september 2010

Når det bobler litt over...

.. Ja sånn kjenns det nå :) er ikke det litt godt av og til? Jeg prøver å holde på følelsene og gleden innvendig for det gjør rett og slett godt! Skal ikke stikke under en stol at i de siste ukene har livet vært slitsomt. Jeg kjenner jeg har blitt dratt litt i flere retninger og hatt litt mange hensyn å ta, det tok rett og slett piffen ut av meg. Så det har blitt mange ettermiddager og kvelder på sofan når jeg ikke har vært på jobb. Det er jo ikke typisk meg.

Det er heller ikke typisk meg å ta til meg så mye pent snakk... men det har jeg kanskje blitt litt bedre på. Om jeg ikke slår meg på brystet og sier seff til alt jeg har fått de siste dagene så kjenner jeg at det gjør godt og jeg kan glede meg over det. Og om jeg skal si det selv så synes jeg det er flott!

Livet går nå videre med nye prioriteringer og nytt engasjement, spennende! Nittedal har fått en flott trosopplæringsleder og jeg kan se på arbeidet som er gjort med et smil og jeg skal glede meg videre over utviklingen! Gud har jobba effektivt i Nittedal og den som vil være med får henge på! Men nå skal jeg henge på arbeidet i Østfold en stund så får vi se hva som venter rundt neste sving. Jeg håper det blir noen svinger framover og ikke så mange oppoverbakker!


Bildet over er en hilsen som stod på pcen min når jeg hadde vært vekk fra den på en tur. Det varmer å ha sånt liggende. Ungdommene vil være i hjertet lenge!

God helg og husk å stopp litt opp og kjenn på alt du kan være takknemlig for!

søndag 26. september 2010

Om å starte på nytt...

Den overskriften har jeg hatt i hodet i hele dag når jeg har surra rundt meg selv inne i leiligheten min. Noen dager er det bare godt å ikke være utenfor døra.. kan du tenke deg? Det er jo ikke mange kvadratene jeg har å boltre meg på, ikke har jeg tv heller. Og det er da jeg tenker.. så godt å kunne bruke en hel dag inne uten å være avhengig av tv og stor plass. Spør du meg er det til en viss grad et sunnhetstegn... men det var innledingen som egentlig ikke hadde noe med dagens problemstilling å gjøre. Jeg har nemlig fundert rundt dette å starte på nytt i dag.

Tross søndag så har jeg hatt en aldri så liten/stor oprydding hos meg selv. Jeg ryddet kontoret for en ukes tid siden og i går var jeg med Erik og Kristoffer på loppemarked. Da ble jeg tvunget til å bære inn alt som lå i bilen etter kontorryddinga inn i leiligheten. Kunne jo ikke ha overfylt bil når målet var loppemarked... dårlig utgangspunkt! Og med de genene jeg har så orket jeg jo ikke se på det "rotet" mer enn 12 timer.. For å oppsummere oppryddingen har jeg fjernet alle gamle bilder, oppslag, postkort og hilsner og det som nå pryder rammer og div er sommerens takkekort og postkort. A-magasinet for ett år er sammen med papirer jeg tok med fra kontoret pakket i en passe stor eske og båret ned i boden. Det samme er andre ting som tar plass og jeg ikke bruker til daglig. Bøker er sortert og de blir jo bare fler så de fyller opp en del hos meg nå. Også har jeg byttet litt på pyntegjenstander. I tillegg er sommerklær borte, vinterklær framme, nittedalpapirer borte og actapapirerer får den ære av å komme til syne. I tilleg til det igjen har jeg kastet gammelt juggel fra glitter og asscesorice som ikke lenger er like vakkert sammen med noen vesker.

Dette ble jo ikke mye... tre søppelposer, litt papiravfall og en eske i boden. Likevel kjennes det jo som mye mer for det er jo ikke bare ting for meg dette.. jeg har virkelig engasjert meg i dette. Og noe så overfladisk som øredobber har tross alt vært en del av min identitet og meg osv. Det er på mange måter befriende å kaste litt for jeg har ryddet hodet klart nå og manglet liksom bare resten for å starte et nytt kapittel i livet. Nå kom jeg i mål med resten, det var godt.

Men å starte på nytt... det uttrykket synes jeg er oppskrytt. I det store og hele tror jeg vi mange ganger kan snakke om nye kapitler, milepæler og epoker.. men nytt. Nei, det går ikke spør du meg. Jeg har fortsatt med meg tonnevis av erfaringer helt fra 9.oktober 1983. Det går ikke å legge vekk de. Det er kanskje derfor jeg har så problemer med å fortså sangen; Han har kastet alle mine synder bak sin rygg. Jeg leser og klarer å tenke og tro på dette, at Jesus ikke ser gamle ting vi har bedt tilgivelse for. Men å forstå det, jeg trenger nok litt mer livserfaring for å kunne kjenne mer på det. I mellomtiden lever jeg fra kapittel til kapittel i den stor boka. Jeg starter ikke på nytt, men jeg er definitivt (til en viss grad) klar for å gå litt videre nå. Til Acta i Østfold... Fredag er dagen og torsdag er dagen for å si ordentlig hade i Nittedal.

lørdag 25. september 2010

Er nok en gang bare innom...

Kjenner inspirasjonen kommer snikende når jeg tar en liten runde for å oppdatere meg. Mange fine bilder og blogginnlegg hos kjente og kjære, definitivt!! Og det er ikke sånn at det ikke skjer noe så jeg ikke har noe å skrive om... tvert imot. Det skjer vel igrunn litt for mye og jeg har litt for mye å tenke på om dagen. Hva er overlevelsesinstinktet da? Jo.. prioritering.. Noe prioriteres bort og noe tar litt for mye plass. Jeg kommer sterkere tilbake er konklusjonen! I mellomtiden, håper alle har det bra og får en fin start på høsten. Håper vi rekker å legge merke til høsten før kulda setter inn og de første snøkorna melder sin ankomst.

tirsdag 14. september 2010

En sang jeg er glad i...

Jeg er i Herrens hender.

Jeg er i Herrens hender når dagen gryr i øst.
Hver morgen han meg sender sitt ord med lys og trøst.
Hva dagen meg vil bringe av glede og av savn,
jeg kan på bønnens vinge få kraft i Jesu navn.

Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer.
I smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær.
Om jeg i dype daler må gå den tunge vei,
fra himlens høye saler hans øye følger meg.

Jeg er i Herrens hender når dagens dør i vest.
Min synd jeg stilt bekjenner for ham, min høye gjest.
Han gir meg himlens nåde og setter englevakt.
For natten han vil råde med hellig guddomsmakt.

Jeg er i Herrens hender når dødens bud meg når.
Mens lyset stilt nedbrenner, fra ham jeg hilsen får.
Han gir meg stav i hånde, han gir meg trøst i sinn,
og glemt er ve og vånde på vei til himlen inn.

Tekst: Erling Tobiasen. 1932
Melodi: Sigrud Lunde. 1947


Denne hører jeg på nesten hver kveld før jeg legger meg, kan anbefales!