Min bestemor og jeg

Minnene er mange og jeg trives så godt sammen med bestemor. Når jeg var liten kunne jeg sitte i timesvis å bare se på bestemor sy... noen ganger fant jeg på noe, og hvis jeg fikk lov å stryke.. da vokste jeg noen cm :) det var også stas å plukke fram gullkorn fra bibelen.. litt from sa du? Jeg synes det var stas å pugge bibelvers, faktisk.

Nå har bestemor og bestefar flyttet til "byen". Det er ikke like enkelt å bo på gård 12km fra sivilisasjonen når man er pluss - minus 80 og ikke kan garantere hvor lenge man kjører bil.. blant mye annet som spiller inn. Men tingen er at de har vel aldri kastet en ting i hele sitt liv... nå tok de med seg hver minste lille ting slik at de kunne fylle hver eneste krok og krik i den 50kvm store leiligheten. Likevel så det ikke ut som de hadde tatt noe fra huset de bodde i. Det var fullt!! Midt oppi alt så ligger denne høna... jeg lo litt eplekjekt og sa, ja denne blir det vel kamp om ;) Den er din den, sier min tante. He he.. svarte jeg. Ja, se oppi. Og jada... den har Elise Volen fått av Aase... ere mulig.. hva skal jeg med den da? Men hadde jo ikke samvittighet til å sende den avgårde. Jeg prøvde å forklare bestemor at selv om jeg har pekt på altfor mange ting opp gjennom og sagt at jeg ønsket meg det så behøver det ikke bety at jeg må ha det nå... jaja.




Denne boksen lå også blant alle de tusen ting som var igjen i huset til bestemor og bestefar. Elise stod det overalt og inni lå den ene lappen etter den andre med elise på... Her er mange, mange prosjekter godt gjemt. Bestemor har tatt vare på lapper og mønster jeg synes var fine. Hvis jeg sa jeg ønsket meg noe så skrev ho en lapp der det stod elise og festet den med en knappenål. Etterhvert havnet den i denne boksen ;) Ser også at det er noen halvferdige prosjekter her... ikke uvanlig, men det har jo sin historie det og :) Og den store hiten "hårstrikk" var en oppskrift jeg brukte flittig.. synd at mine tynne, fine hårstrå egentlig aldri hadde bruk for en hårstrikk i den scalaen. Men min tante klarte å spore opp oppkriften til meg og hun skrev ned så jeg og bestemor kunne kaste oss over strikkene som ventet :)