Så fin du er!

Ja, du leste riktig.. synes det er på tide med et innlegg om komplimenter og sånn... :) Hva eller hvem er det som bestemmer om man er god eller dårlig på å ta imot komplimenter? Jeg får veldig ofte høre at jeg er dårlig.. det får nå så være tenker jeg. Det er jo egentlig bare mitt problem, og gjerne litt frustrerende for den som prøver å være snill ;) Jeg har oppdaget at jeg svelger ikke komplimenter sånn uten videre, det er veldig situasjonsbetinget. For å ta noen utdrag og oppsummere denne uka bittelitt...

På mandag skulle Kristoffer og jeg spise sushi på Majorstua. Etter en helg på leir er det utrolig deilig å bruke lang tid på badet og gå ut døra med opplevelsen av å være fresh. Det var min innstilling kort tid før jeg skulle gå. Men så husker jeg ikke hva som skjedde, bare at det jeg hadde sett for meg passa ikke som jeg hadde tenkt. Så i siste lita heiv jeg av og på minst tre plagg og endte opp med en kjole som har en lengde jeg ikke er fornøyd med. Fargene ble heller ikke som planlagt og da passa ikke neglelakken.. ja du skjønner poenget. Vil du ha enda fler detaljer...? Uansett kom jeg til Majorstua og Kristoffer møter meg med; så fin du er :) å jo du verden mumler jeg tilbake... til hans store skuffelse. Men vi kjenner hverandre så godt at det gjør ikke noe. Jeg sa at jeg var ikke fornøyd med det jeg endte opp med. Ja ja.. du er ikke verdens beste på å ta imot komplimenter svarer han. Nei, men det vet du jo sier jeg, kjenner jo meg.

På fredag fikk jeg også høre på jobben; så fin du er i dag. Da kunne jeg lett svare, ja denne kjolen er så god, en favoritt på kalde vinterdager :) varm og deilig å ha på seg! Da var jeg sånn passe enig og kunne smile tilbake og si, jo takk du.

Men den som definitivt tok kaka denne uka var denne:
I går var jeg i verdens koseligste bursdag i nabolaget her og skulle starte kvelden med middag hos Sigrunn. Mange gode grunner til å ordne seg litt mer enn når jeg skal løpe ut døra for ikke å komme seint på jobb med andre ord. Så jeg vasket håret selv om det ikke var et must. Brukte kur og da blir håret blankt uten å være flisete også. Tenkte at jo, kan jeg ikke legge litt ekstra sminke på, det er jo lørdag... og gjorde så. Når jeg skulle gå ut døra var det en foran meg i det ytterste rommet før døra ut mot gata. Så han snudde seg for å holde opp døra til meg og. Jeg kommer jo ikke ubemerket bak noen med mine klikk, klakk som jaller i gangen... Takk sier jeg sånn passe stille på en ekte norsk, innadvent måte. Når han snur seg sier han spontant; Å, så fin du er! Jeg ble så paff og mumlet fram et takk til, sammen med et forsiktig smil. Men så var han så kjapp så han bråsnudde seg og gikk fort videre. Jeg smilte jo hele veien opp til Sigrunn og tenkte at jeg skulle nå gitt han et stort smil og et hjertelig TUSEN TAKK hvis jeg hadde vært hakket mer "våken"..

Konklusjonen er... på mandag var jeg sånn tålig god på å ta imot siden jeg var ærlig... på fredag var jeg middels god på å ta imot. Middels i den forstand at det ble en hverdagslig sak. Men i går... da vil jeg si jeg var dårlig på å ta imot, men det gjorde noe med meg. Jeg ble så glad :) og det er vel hele poenget, eller?