Jeg ønsker meg uglas visdom

Eller er det kanskje dumt? Jeg vet egentlig ikke hvor klok ugla er, men jeg har for meg at der er det mye å hente. Bakdelen med å få så mye klokskap er jo at da kommer man i situasjoner som veier tilsvarende tungt på vektskåla. Det er ikke alltid så attraktivt.

Hvilket dyr har pågangsmot og energi da? Jeg pleier å være rikt velsigna med det! Så håper det kommer tilbake til normalen :) I dag er det veeeldig langt bort til bedehuset 1,5km unna her. Men nå er jeg dusja og klar så jeg bør klare å komme meg dit. Enda så treig jeg føler meg akkurat nå.

To kjappe mobilknips i stua mi før jeg drar... Ugla, gull og meg selv som nyklipt. Ønsker deg som leser en god lørdagskveld og helg videre!

Hytteliv?

Jeg forbinder hytte med en plass der batteriene lades. Der man får mer energi enn man bruker. Der forstyrrelsene er mindre enn normalen. Der minner skapes. Der kaffekoppene er mange. Der det sosiale erstatter det teknologiske. Har jeg rett? Jeg har aldri hatt hytte. Familien min har aldri hatt hytte. Og de gangene jeg har vært på hyttetur.. jo de gangene tror jeg det går å telle på to hender. Og hvorfor det? Jo, her er hytta hjemme på gården. Dvs litt for mange hus ;) Også er det kortere, mye kortere til nærmeste hyttefelt enn det er til butikken. Vi trenger ikke reise noen timer for å få stillheten. Den er her. På Volen er det bare å være. Og det synes jeg er så fint. Det er nok å gjøre. Men man velger selv hvilke impulser utenfra man vil slippe inn.







Det ene huset her på gården er ei koselig lita stue. Veslestua heter den. Den hadde jo litt potensiale. Og når familierokkeringen kom i gang her på Volen var det huset det første som fikk oppgradering. Min bror med familie har huset som feriehus. Men de har desverre ikke mulighet til å være her alle sommerens uker. Derfor har min mor og far tenkt å leie ut veslestua til ferieturister. Sykling og fisking er de gjeveste lokkemidlene. Blir spennende å se om det faller i smak hos noen :) Mamma spurte ihvertfall om jeg ville hjelpe til med bildene. Jeg gjorde et forsøk. Vet ikke hvilke nettsider de skal ligge på så fikk ikke sammenlignet med andre. Men gjorde litt som jeg synes var bra. Dette huset er ett av fire hus her på Volen. Det ene bor jeg i, det andre bor mine foreldre i, det tredje er et gammelt hus fra 1800-tallet og det fjerde er veslestua. Med andre ord. Møblene i veslestua er jo typ de som ikke vi bruker i husa vi bor i til vanlig. Men jeg synes det funker veldig bra og ser ikke så veldig plukk og miks ut. Men ser koselig og innbydende ut. Det er mamma som har innredet huset og valgt ut møbler.













Hadde lyst til å dele noen av bildene her. Nå som vi er på full fart inn i den mørke tiden kan vi drømme oss bort til lange, late dager på sommeren. Det går nok fort denne gangen og :)

From where I sit

Jeg tror ikke jeg er alene i verden om å erfare slike dager jeg har nå. De har nemlig blitt lange, de er på Volen, de er ensomme og de håper på avveksling av det normale. For det er det normale som er best. Det normale funker bra. Og det skal funke i lengden. Det har nesten gjort det for meg veldig lenge nå. Plutselig ble balansen veldig skjev. Og jeg kjente at den kontrollen som jeg elsker så inderlig, var ikke lenger kontroll. Kjipt, men sant. Jeg trenger litt påfyll og fyller på med gode samtaler med gode venner, strikking og ellers ligger jeg på sofaen og synes bittelitt synd på meg selv. Det skal nok gå over og jeg vil gjerne få igjen det drivet som jeg er vant til å ha. Så da vet dere det :) Spennende tenker jeg..!?

Dette bildet er fra der jeg sitter nå. Akkurat sånn det er. Med mobilen. Har også knipset litt annet med mobilen de siste ukene. Noen knips følger :)

Men hvordan er det med deg? Jeg er veldig flink på å finne ut hva som suger energien ut av meg for det er det viktig å være bevisst på tenker jeg. Jeg kommer liksom så langt. Også fortsetter jeg med å ergre meg over de tinga som suger energien ut av meg... veldig lite konstruktivt!! Eller hva?? Jeg tror jeg skal lage meg ei liste. Hva får jeg energi av? Og hva skal jeg gjøre da? Jo, gjøre de tinga :)

Det blir litt strikking. Tar det litt etterhvert og gjør ferdig noe som har blitt liggende, f.eks denne. Veldig fornøyd. Anbefales!

Ellers er jeg litt ute og prøver å ta innover meg alle de overveldende fargene som har veltet rundt, rundt nå i to-tre uker. I dag er det skikkelig stusselig med regn etter noen dager med mange kuldegrader. Noe sier meg at i år må jeg se tilbake på bildene. Dagene med fargene er straks forbi. Men fint var det, og Volen er fint. Synes nå jeg :)

Har du vært med på Bik Boks raise your hand kampanje? Last opp ditt bilde og tagg det med #bikbok4girls Da går det penger til Plan. Lett for meg å gi på denne måten. Det er på instagram det skjer altså.

I strikkekroken min har jeg hengt opp noen parisbilder. Drømmer meg tilbake. Et dagsbesøk gav mersmak :)

Ønsker deg en fin søndag og snart ny uke!

Livet opp ned

Hvordan er det mulig. At livet, som var liv blir satt på hodet...? Jeg har opplevd det selv et par ganger. Livet var der. Dagene var der. Det forutsigbare var der. Liv er liv. Men når det blir snudd opp ned... Da blir det motsatt, eller? Men alt blir motsatt. Liv blir død. Død blir liv. Ordet liv kommer to ganger. Ordet død kommer to ganger. Død er bare midlertidig. Det evige er liv. Men likevel så lite greit.

I dag har jeg tent et lys. Et lys og noen blomster i vinduskarmen. For ei som alltid har vært et forbilde for meg. Så full av liv, et hjerte av gull og et lys i verden. Livet er skjørt og vi bestemmer ikke over det. Det føles fattig å tenne lys mot den kampen hun kjemper nå. Men jeg ber også, da er det litt mindre fattig. Gud er med.

Inviter - utfordring Norske interiørblogger

Jeg tror jeg vil si det så pompøst som at jeg elsker å invitere! Det kan folk rundt meg i ganske vid omkrets skrive under på uten at jeg tar i for mye. Derfor har jeg et hus fylt med minner. Mange gode minner! Likevel så er ukene mine veldig forskjellig... Denne uka jobber jeg mellom 50 og 60 timer. Og frikveld er nesten et fremmedord. Jeg kommer hjem den ene kvelden, synker nedi sofaen og tar tar opp telefonen for å spille en runde ludo. Hærlig liv ;) Og nesten før jeg begynner hører jeg ding-dong. Besøk?? Ja, nei så trivelig :) Jeg er nå laga sånn at jeg får vel så mye energi av å spille ludo med telefonen som å sitte å skravle! Hvor kom tven inn i bildet tenker du kanskje... den har jeg ikke. Og noen ganger må jeg koble ut - da er jeg ikke i humør til å lese.

Bakdelen med sånne uker... er at jeg er heller ikke i butikken og har heller ikke så mye hjemmebakst på lur for å si det sånn. Ok, så får jeg ta det jeg har. Tar en rask titt i skapet og finner det som kan smake. Vil jo ikke bruke lang tid på å ordne heller når det først er noen hos meg. La meg se... noe friskt, check! Noe salt, check! Noe søtt, check! Også fikser pixie den nydeligste kaffen. Ja da var det bare å nyte da. Selskapet og den lille beskjedne serveringen. Bob Dylan, Amy Winehouse, Ane Brun og Sondre Lerche hjelper til med å skape enda mer god stemning. God torsdag kveld :)

Takk for fin utfordring, NIB :)

Blikket opp og fram

Jeg jobbet tre år med ungdommer i en kommune nord for Oslo. Det var en fin, slitsom og intens tid. Det tror jeg er ca sånn menigheten vil beskrive de årene og :)
Jeg jobbet der for at ungdommene skulle bli kjent med Jesus. Ikke ved å gjøre hverken sånn eller sånn, men ved å være meg selv og bygge et godt miljø der det var mulig å trives. Resultatet var at mange gikk fra å ha Jesus som et fremmedord til å ha en relasjon til han. Det lå mye omsorg i arbeidet fra min side. Og det fikk jeg en bekreftelse på når jeg skulle slutte. "Jeg så denne og da tenkte jeg på deg". "Jeg har sett på deg som en som har hjulpet ungdommene til å ta sine første skritt i tro." Da var jeg rørt. Hadde ikke tenkt på det sånn før. Jeg var bare sliten.

Er det sånn det er å være voksen? Vi ser med omsorg i blikket og hodet på skakke på de vi er satt til å hjelpe framover. De vi holder i hendene og veileder, jo de har blikket opp og fram.

Jeg jobber fortsatt med å lede ungdommer, men nå på en litt annen måte. En litt mer distansert måte. Men omsorgen, den gjennomsyrer meg. For sånn er jeg laga. I går hadde jeg min første lange dag etter ferien. Mange tanker surrer gjennom hodet på veien hjem. Først evaluerer vi sommeren. Rundt 500 mennesker har vært med på leirtilbudet vårt og vi bruker en hel dag på å lure på hvordan vi skulle gjort det bedre. Senere bruker vi en hel kveld på å lure på hvordan vi skal lage et annet tilbud bedre. Jeg tror det blir bra og det er bra. Og jeg kjenner det er spennende å ha en sånn jobb. I dag tidlig trengte jeg sola, stillheten og påminnelsen.

Hylla står på kjøkkenet mitt. Den var min oldefars. Han ble jeg aldri kjent med for han hørte ikke hva vi sa. Hans veileding over mitt liv lever i form av en bokhylle fylt med hans bøker.

Min lille lillelørdagsrefleksjon. Gå ut å kjenn på solstrålene. Det skal jeg for jeg har hjemmekontor i dag. Klem volungen

I vinduskarmen

Denne gjengen møter meg når jeg står opp om morgenen. Det er trivelig med det gjenkjennelige, faste, trygge og stabile. Disse gjør ikke så mye vesen av seg. Men i dag la jeg ekstra stor merke til de. Og i dag hadde vi en liten salig stund mens Mr.Mocca gjorde klar morgenkaffen til meg. Han er grei sånn. Skinner i gull og produserer gull.

Han gjemmer boka si så godt han fyren her. Lurer på hva han leser! Kompisen søker etter miner. Gjennom microfinans har skaperen hatt mulighet til å tjene penger på ingenting i et land som har ingenting. Hvis vi skal regne verdi på vår norske og snevre måte da. Jeg er glad for at de ville være med hjem til meg fra Kambodsja.

Bare si fra hvis du ønsker en humørpille! Det er bare å ta turen til Volen :) den er drøy her. I dag trenger jeg den ihvertfall ikke ;) Noen dager bare er det sånn.

Mårraskaffen var fin i dag og. Mr.Mocca gjorde jobben med den vanlige og forutsigbare kvaliteten. Takk! Været er ikke så forutsigbart i dag så da blir det maling inne. Og det er jo mye morsommere å gjøre hos naboen. Jeg tar turen dit i stedet jeg. Malingen her haster det jo ikke med. God lørdag kjære gode mennesker! Klem volungen