Sykestua Volen versågod...

Det er ikke ofte.. men nå er det sånn at mamma, Jorunn, Benjamin og jeg er synkronisert syke.. skikkelig staselig.. NOT! På søndag skulle vi vært på Bøler hele gjengen, men endte opp med å være på hvert vårt sted hostende, harkende og snufsende. Deilig. Høstens frynsegoder eller noe...

Det er jo bare å ta en pust i bakken, tåle å være hjemme og ta ordet hvile på alvor. Så nå har jeg tatt følgende av det og tatt noen rolige dager på Volen! Kom hjem i stad og kjenner at jeg trenger søvn mer enn noe annet akkurat nå... men det har en egen historie.

Hvor ofte våkner du av mareritt? Det er hvertfall sjelden jeg opplever for min del. Kanskje derfor jeg våkner som et spørsmålstegn også... Noen som kan noe om dette? Utrolig ekkelt var det hvertfall. kl.05.10 var jeg "lys" og forskremt våken og drit redd for skumle menn i svarte drakter som skulle komme og ta livet av meg og alle jeg hadde ansvaret for. Tror jeg hadde typ ansvar for Margaret sin bursdagfest eller noe... jaja, ikke så veldig sannsynlig med andre ord. Det var hvertfall ikke her hjemme, men følelsen satt godt igjen. Og det ble ikke så mye mere søvn. Så i kveld blir det tidlig kveld!

God uke fortsatt folkens!!

Så fin du er!

Ja, du leste riktig.. synes det er på tide med et innlegg om komplimenter og sånn... :) Hva eller hvem er det som bestemmer om man er god eller dårlig på å ta imot komplimenter? Jeg får veldig ofte høre at jeg er dårlig.. det får nå så være tenker jeg. Det er jo egentlig bare mitt problem, og gjerne litt frustrerende for den som prøver å være snill ;) Jeg har oppdaget at jeg svelger ikke komplimenter sånn uten videre, det er veldig situasjonsbetinget. For å ta noen utdrag og oppsummere denne uka bittelitt...

På mandag skulle Kristoffer og jeg spise sushi på Majorstua. Etter en helg på leir er det utrolig deilig å bruke lang tid på badet og gå ut døra med opplevelsen av å være fresh. Det var min innstilling kort tid før jeg skulle gå. Men så husker jeg ikke hva som skjedde, bare at det jeg hadde sett for meg passa ikke som jeg hadde tenkt. Så i siste lita heiv jeg av og på minst tre plagg og endte opp med en kjole som har en lengde jeg ikke er fornøyd med. Fargene ble heller ikke som planlagt og da passa ikke neglelakken.. ja du skjønner poenget. Vil du ha enda fler detaljer...? Uansett kom jeg til Majorstua og Kristoffer møter meg med; så fin du er :) å jo du verden mumler jeg tilbake... til hans store skuffelse. Men vi kjenner hverandre så godt at det gjør ikke noe. Jeg sa at jeg var ikke fornøyd med det jeg endte opp med. Ja ja.. du er ikke verdens beste på å ta imot komplimenter svarer han. Nei, men det vet du jo sier jeg, kjenner jo meg.

På fredag fikk jeg også høre på jobben; så fin du er i dag. Da kunne jeg lett svare, ja denne kjolen er så god, en favoritt på kalde vinterdager :) varm og deilig å ha på seg! Da var jeg sånn passe enig og kunne smile tilbake og si, jo takk du.

Men den som definitivt tok kaka denne uka var denne:
I går var jeg i verdens koseligste bursdag i nabolaget her og skulle starte kvelden med middag hos Sigrunn. Mange gode grunner til å ordne seg litt mer enn når jeg skal løpe ut døra for ikke å komme seint på jobb med andre ord. Så jeg vasket håret selv om det ikke var et must. Brukte kur og da blir håret blankt uten å være flisete også. Tenkte at jo, kan jeg ikke legge litt ekstra sminke på, det er jo lørdag... og gjorde så. Når jeg skulle gå ut døra var det en foran meg i det ytterste rommet før døra ut mot gata. Så han snudde seg for å holde opp døra til meg og. Jeg kommer jo ikke ubemerket bak noen med mine klikk, klakk som jaller i gangen... Takk sier jeg sånn passe stille på en ekte norsk, innadvent måte. Når han snur seg sier han spontant; Å, så fin du er! Jeg ble så paff og mumlet fram et takk til, sammen med et forsiktig smil. Men så var han så kjapp så han bråsnudde seg og gikk fort videre. Jeg smilte jo hele veien opp til Sigrunn og tenkte at jeg skulle nå gitt han et stort smil og et hjertelig TUSEN TAKK hvis jeg hadde vært hakket mer "våken"..

Konklusjonen er... på mandag var jeg sånn tålig god på å ta imot siden jeg var ærlig... på fredag var jeg middels god på å ta imot. Middels i den forstand at det ble en hverdagslig sak. Men i går... da vil jeg si jeg var dårlig på å ta imot, men det gjorde noe med meg. Jeg ble så glad :) og det er vel hele poenget, eller?

Jeg-setter-pris-på-innlegg...

... det er alltid like oppbyggelig, sant? I dag tenkte jeg å ta en liten oppsamling av hva jeg setter pris på... og da er jo spørsmålet om det samsvarer med slik livet og hverdagen er ;)

* middager med gode venner.. høyt på lista!
* tid med familie, verdens beste nevø og alle de andre
* joggeturer i skogen
* god musikk hele tiden og overalt, takk og ære for spotify og fancy telefon!
* tid til refleksjon gjerne kombinert med strikketøy!
* venner, venner og atter venner!
* kultur
* natur
* gode samtaler
* kreativitet
* farger
* Jesus
* kaféturer
* utfordringer, til en viss grad ;)

Ja, dette oppsummerer jeg i opplevelser, ny energi, tid til det som betyr noe og nye impulser :) En kombinasjon jeg liker! Fortsatt god uke folkens :)

Hva rører hjertet ditt?

Ja, det vet jo ikke jeg.. men jeg vet at det er mye som rører hjertet mitt. Synes det er en fin måte å si det på :) Jeg blir glad av ekte glede, ekte engasjement, ekte godhet og fellesskap som har noe spesielt. Og jeg ser det gang på gang :) det er det fine med å ha en jobb der man har slike frynsegoder. I kveld var jeg på releasekonsert med Askim Soul Children. Fin åpning og godt show fra start til slutt. Men jeg måtte smile når ungene løper opp på scena, klappende og smilende. Hva skjer med Elise da, jo jeg fryser på ryggen og fryder meg over synet! Så hvis jeg får barn noen gang skal de definitivt få muligheten til å være med i et sånt fellesskap :) jeg heier på de som heier på barna!!

Søndag

Fridagen har vært og er god
Joggeturen gjorde godt
Luften gjorde godt
Sola gjorde godt
Stillheten gjorde godt
Kondisen har stort forbedringspotensiale
Skogens ro gjorde godt
Strikketid gjorde godt
Kvalitetstid med Gud gjorde godt

Ellers skal nok time runner på min nye mobil og jeg bli godt kjent etterhvert. Jeg har ikke for vane å skifte mobil så veldig ofte!

En pendler, jeg? JA!

Det kan du si ja... tenkte ikke så mye på hva livet som pendler ville innebære, men nå har jeg kjent litt på det og ja, det er definitivt mange fallgruver å snuble i!

I dag var planen å være hjemme til 17-tiden slik at jeg kunne ta imot besøk... da snublet jeg til de grader i feil grøft. Klokken var godt over 16 før jeg kom på det og skulle jeg rukket å komme hjem før 17 måtte jeg dratt før 16... æi æi...

Ellers bruker jeg elle melle hver dag i operatunnelen om jeg skal ta mosseveien eller den laaange runden rundt som egentlig tar litt kortere tid. Jeg klarer sjelden bestemme meg så når det er forsent blir det den fila jeg ligger i. Samme dilemmaet har jeg hjem igjen ved Tusenfryd.. elle melle, elle melle... i dag holdt jeg på å ta mosseveien i siste liten, men lot E6 få en sjanse. Det blir lenge til neste gang!! Der var det storkontroll, alle skulle sjekkes.. sikker på jeg så over 50 gule politi- og vegvesenvester.. og gjett hvem som bare ble vinket videre.. :) men uansett måtte jeg stå i køen.

Ja ja.. ble dårlig med besøk i dag når jeg ikke var inne i leiligheten før i 18-tiden... Jeg er liksom ikke velsignet med gode parkeringsmuligheter heller... så i dag var dagen da alt skar seg tydeligvis.

Lærdom: planlegg dagen... hvertfall når det ventes besøk. Kjøp en trillekoffert så jeg ikke behøver å bære meg ihjel hver gang jeg må parkere veldig langt unna... og gå på do før jeg kjører.. hvertfall mtp at kjøreturen plutselig kan bli en halvtime lenger og det ikke er mulig å kjøre til døra!

Den stooore junk food grøfta sarpsborg og østfold defintivt er kommer jeg sikkert tilbake til senere...
Enn så lenge går dette lynet av en bil så godt den klarer på 100veien til Sarpsborg. Den suser forbi trailerene (noe forskremt) og stopper forhåpentligvis pent for rådyr, elg og alt annet levende gjennom Rakkestad og Aremark på veien til Volen..

Jeg har rett og slett gjort meg pendlererfaringer og det blir sikkert fler. Fram til det skal jeg spare til ny bil... jeg drømmer om en splitter ny mini :) lov å drømme vel!

Å ha noen å være glad i...

...er kanskje noe av det mest naturlige som finnes. Å ikke ha noen å være glad i klarer jeg ikke identifisere meg med. Uansett hvor vanskelige relasjoner og gjerne nære kan være så er det veldig vanskelig å ikke være glad i sine nære relasjoner. En stusselig innleding vil du kanskje si og det er jeg enig i. Men poenget mitt er at å ha noen å være glad i gjennom livet er livets krydder. Det kan også være selve fundamentet alt bygger ut fra. Jeg vil nok si at fundamentet jeg bygger mitt liv utfra har en god blanding av Jesus, familie og venner.

Å være glad i noen gir i ene enden trygghet, glede, varme, godhet. Man har noen å speile alle gode ting i, dobbel glede, dobbel velsignelse. Men å være glad i noen gir også vonde minner, vi er mennesker, feilbare mennesker og vi er avhengig at vi selv og de vi er glad i kjenner til begrepet "gi og ta". Å trenge andre, men også gi til andre når de trenger. På godt og vondt har man nære relasjoner og mennesker rundt seg. Man er garantert å kjenne på sårbarhet ved å knytte seg til mennesker. Men i andre enden gir utfordringer og såre ting en styrke og livserfaring som garantert hjelper deg på veien til et helstøpt menneske som kan møte andre med forståelse og empati. Noe livserfaring vil man ikke ha, noe får man uten å spørre om det og noe søker man for å fylle de tomme hullene i scalaen som bygger deg opp til et helt menneske.

Dagens bibelvers som jeg får tilsendt var følgende:

"Som dine dager er skal din styrke være."

Dette har jeg i bakhodet veldig ofte. Ja, jeg velger å tro på det, og det kan være brutalt å gi det til andre som har det vondt. Det kan nesten være som et hån tenker jeg. Hvis man har mista en av sine nærmeste, har opplevd tap eller sorg også får man den hilsen. Jeg opplevde det som trygt, dette får jeg bare lene meg på tenkte jeg. Men å gi det til andre virker vanskelig. Hva vet vel jeg om hvordan andre har det. Det er en som vet hvordan vi alle har det. Rart, men sant. Det er alltid godt å ha noen som vet. Vet hvordan det er, hvordan akkurat jeg kjenner for det vet ingen andre osv...

Så tilbake til starten. Å ha noen å være glad i er noe av det mest naturlige som finnes. Hvordan man forholder seg til det kan gi tanker, minner og opplevelser i et ukjent landskap.

Det er høst, det er bursdag, det er sorg, det er nye liv på gang, det er tap, det er nye gode minner. Som dine dager er skal din styrke være og summen med to streker under svaret til slutt utgjør en fullstendig pakke, et helstøpt menneske.