Å gå i seg selv...

Spesielt uttrykk egentlig. Går du ofte i deg selv? De gangene jeg kan si at det er det jeg driver med i dag, er når jeg har opplevd noe som får meg til å tenke. Og det gjør jeg stadig vekk. Når man jobber med mennesker, sammen med mennesker, har mye ansvar for andre mennesker osv er det aldri pause på problemstillingene. Og mange av problemstillingene er det ikke mulig å forberede seg på. Det kan være utfordrende for en kontrollfreak som meg. Jeg liker å ha kontroll over meg selv, mine følelser og mine reaksjoner. Derfor kan enkelte ting bli nesten som en prøvelse og jeg synes selv jeg svelger så mange kameler at det tyter ut overalt innimellom.

Det er heller ikke så lett å slippe noe... jeg tenker... om igjen, om igjen og om igjen en gang til. Og jeg synes selv jeg har mange kloke konklusjoner som har en litt ny vri hver gang :) Men ofte ender jeg en tankerekke med... hva kan jeg gjøre med meg selv for å takle det annerledes? Kanskje blir det lettere da? For meg selv kan jeg jo kanskje gjøre noe med... eller?

Hvor vi bor, hvem vi lever sammen med, hvem som sårer oss, hvem som blir borte, hvem som oppmuntere oss, hvem vi gifter oss med, hvordan vennene våre er, hvordan familien er... det er faktisk i endring hele tiden! Kanskje ikke alt da... noen er man stuck med resten av livet, men de kan jo endre seg. Ingen er kliss lik hele livet med de samme meningene, relasjonene, eiendelene, opplevelsene osv.

Så hvordan kan man leve med seg selv midt i alt det ustabile? Jeg har undervist mye om å ha identitet i Jesus. Hente bekreftelsene der, la han få definere min verdi. Alle de scalaene jeg skal måles i kan han lage. Da snakker vi stabilitet. En stabilitet som varer og som gjør det enklere å forholde seg til alle disse ustabile elementene. Men er det så lett da? Nei, det er jo ikke det. Vi er født inn i en verden som forteller oss at noe helt annet er det mest naturlige. Det koster å ikke følge det som er helt naturlig. Du blir konfrontert og du må ta stilling til det. Men kanskje det er sunt?

Jeg har hvertfall gått litt i meg selv i dag for å prøve å hente litt ny energi. Koble meg på riktig scala, se mine reaksjoner, tanker og følelser i perspektiv, og refokusert... nok en gang! Det fine er at vi kan gjøre det så ofte vi vil. Gud fører ikke skjema og arkiverer. Arkivet har vi i oss, det kalles levd liv og livserfaring.

Dagen i dag er spesiell på mange måter. Det er palmemandag... og det vil det være hvert år. I år intet unntak. Jeg kjenner at fri resten av påska nå... Ja, takk. Jeg tar imot med åpne armer :) Og kan nevne i samme slengen at innlegget er skrevet på verandaen og landskapet oser påske. Det er vindstille, sola skinner, fuglene kvitrer og alt bærer preg av ro. Det er godt.