Jeg var der...

Jeg var der da ulykken rammet.
Jeg var der i alt det som skjedde.
Hos hjelpemannskaper og unge venner.
Hos alle som gråt og var redde.

Jeg var der da dere fikk budet.
Det kjentes så meningsløst.
Jeg var der i deres venner
Som kom med min hjelp og trøst.

For dere er mine venner,
Og midt i min kjærlighet.
Og hver gang som dere gråter,
Så vit at jeg gråter med.

Jeg er der når dager blir tunge
Og mismotet melder seg.
For jeg er det levendet håpet,
Og Margaret, hun er hos meg.

Jesus.


Ikke alle dager er like lette... nå er den typ litt tung. Dette skrivet ble gitt oss en av dagene etter Margarets død. Godt å lese, vondt å lese, men er takknemlig for at slike budskap kommer fram. Nå trengte jeg å lese det selv om det er tungt.

Ellers før jeg dro på ferie satt jeg å tittet i "Margaret sin boks". Når jeg skulle sette den på plass.. ja hva skjer da, jo den detter ned bak skapet... Har prøvd nå å fiske den opp en stund, men ble bare frustrert og lei meg. Planen var å sette den på plass så ingen merket at jeg har hatt den framme, men nei... jeg får si til pappa når jeg henter de nå snart på Gardermoen at han har en ting han må gjøre når han kommer hjem, for jeg har gitt opp.