Det har jeg lurt litt på... ikke for at mitt hjerte er så sprengfullt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Heller ikke fordi det er tomt... for det tror jeg ikke. Men det har slått meg at jeg blir veldig fort glad i menneskene jeg har rundt meg. Jeg blir også veldig glad i steder og opplevelser. Opplevelser som bygger meg opp og gir meg gode minner. Jeg tror det plass til uendelig mye godt i hjertet for da er rom for det vonde også. Verden byr nemlig på det og med jevne mellomrom. Og det må man leve med på et vis.
Jeg er hvertfall glad for at jeg har mange gode venner og familie i hjertet. Jeg har også satt av mye plass til Nittedal og ungdommene som bare har blitt flere og flere. Og når de først har fått en plass der ramler de ikke ut sånn uten videre.. derfor tror jeg hjertet og størrelsen på hjertet endres med tiden :) I løpet av tiden som kommer får nok Østfold også en solid plass.. ikke at det ikke var noe av det fra før ;) jeg er jo relativt hjemmekjær.. men Østfold har mange steder og hvert sted er unikt. Derfor er det bare å leve i troa på et overdimensjonalt stort hjerte som rommer alt det gamle pluss alt det nye :)
Jeg liker proposjonene på denne figuren, bortsett fra føttene da ;) har ikke behov for de, men hjertet er stort og romslig og egentlig tror jeg ikke det er så tydelige innenfor/utenfor i virkeligheten. Men jeg ber stadig om å få et raust hjerte, for der er jeg ikke perfekt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar