Er bygdefolk sprekere enn byfolk...?

Dette funderte jeg på under min aldri så lille sykkeltur i går. Jeg har testet ut sykkelen min på flere turer nå. Synes selv jeg begynner å bli sprek. Dvs sprekere enn i fjor på den her tiden ;) Men for å trekke linjene tilbake til historien... -Elise har bare kraftig benbygning ho, det er noen som har det... det fikk jeg høre vanvittig mange ganger i oppveksten. Og jeg har i voksen alder sett litt på bilder og kan ikke fatte å begripe hvor det kom fra.. jeg var jo aldri på noe tidpunkt rund som barn?? Men sammenligningsgrunnlaget var kanskje ikke helt rettferdig... min mor har aldri passert 59kilo og da var ho høygravid og Margaret... Et kapittel for seg. Maken til lita flis uten muskler skulle man jo lete lenge etter... Jeg knuste henne jo, om jeg ville. Gjorde det en gang når behovet for å markere hvem som var eldst var ganske stort. Ho hadde ca null å stille opp med...!


Vi bønder er nok vant til å være i aktivitet hele tiden. Og konsekvensene av det er at kroppen får sin trening gjennom arbeid. Som igjen gir en kropp som er i form og tåler litt. Jeg husker jeg gjorde det svært godt i håndbak på barneskolen.. fint å kunne skryte av det som voksen ;) men det hjelper jo lite når de siste 10 årene har vært preget av stillesittende skole, arbeid og fritid... jepp det er fakta! Jeg har nok litt å ta igjen fra da jeg var barn og det gikk i ett fra vi stod opp til vi sovnet slitne og fornøyde på kvelden. Problemet var kanskje at jeg aldri ble sliten nok så sovne på kvelden var jo ingen selvfølge, men det er et annet kapittel.

Men tilbake til overskriften... jeg har testet det mangfoldige turtilbudet i Oslomarka og det er flott for all del! Men.. og det er et stort men. Det finnes alltid en snarvei hjem. Man kommer hele tiden til kryss der man kan velge mellom 3, 4 eller 5km til målet. Når jeg syklet på min runde i går, Böstnäs-Väng visste jeg hele veien at det kun var et kryss og det var ved Väng og det var ikke hverken snarveier eller andre muligheter hjem. Runden er 3,5mil enten man vil eller ei. Bakkene er bratte enten man er sliten eller ei, og hjem må man enten brukt lang eller kort tid.

Så det er best å forsone seg med hvem man er, hva man orker eller evt hva man har ambisjoner med å orke. Jeg tar mine turer for å få luftet både ånd, sjel og legeme. Veldig bibelsk og veldig god bruk av ferietid :)