Noen opplevelser fortjener et blogginnlegg...!

Gårsdagens opplevelse var nettopp en slik en! All ære til Elins initiativ denne kvelden. Vi var ute og spiste med verdens beste vennegjeng og alle barna(nesten) var igjen hjemme så vi hadde en skikkelig voksenkveld med god tid til å prate og kose oss. Halden var byen og Big Horn var restauranten. Og de fortjener nesten komiprisen for uforutsigbar og artig serveringstaktikk. Det er vanskelig å skrive dette innlegget uten at det blir mobbete, men at vi sa til oss selv.. hvor er det skjulte kameraet sier vel sitt... ;)

På Big Horn må vi nemlig skrive bestillingene selv på egne lapper med navn, bordnr. og menynr. i tillegg til tilbehør og hvordan vi ønsker maten stekt. Da trenger servitøren i prinsippet kun å ha styring over drikka. Noe som burde være en smal sak siden nesten alle av oss drakk vann. Men det var et fasinerende skue å se noen rote så ekstremt med bestillingene. De som fikk kjøttet først måtte vente 5-10min på potetene og jeg vet ikke hvor mange bomturer de småløp til og fra med feil type potet. Så at de hadde en 3-4 potetseveringer til overs er ikke å overdrive...! Det gjorde kanskje ikke saken bedre at vi lo og lo og lo av alle bomturen og spørsmålene de stilte oss. Vel ferdig med hovedretten skulle vi innta desserten noe som seg hør og bør på slike sjeldne turer.

Jeg spurte etter dobbel cappuccino og det var tydligvis vanskelig. Da dro ho lenge på det og sa at kunne ho kanskje hjelpe meg med... -du kan kanskje hjelpe meg med det, svarte jeg litt paff. Også endret hun svaret til at hun kunne gi meg en kaffe latte. Da sa jeg nei takk til det. Kjente skepsisen bygde seg opp og tok en vanlig svart kaffe i stedet. I øyekroken kunne jeg se latter på gang hos de andre :) Nok en gang var det fasinerende å se at ho trodde ho skulle huske alle kaffebestillingene og dessertbestillingene i hodet etter verdens mest surrete middagslevering og vi ventet spent på resultatet. Og joda... det kom et par desserter ut som ingen av oss hadde bestilt. I tillegg klarte ho å gi meg en kaffe som smakte nada så da hentet ho en ny til meg. Etter Sigbjørns frimodige; er det påfyll på kaffen eller? Så fikk hvertfall beina hennes gått noen ekstra skritt... med en så glad kaffegjeng ble det 10 påfyll, minst :)

Stemningen bygde seg opp når det var tid for regning... vi skulle hatt betalt så omfattende det regnestykket var. Etter å ha avslørt et par feil på regningen betalte vi nøyaktig hver for oss og driksen.. ja den ble litt stusselig for å si det sånn.

Må understreke at dama på bildet ikke har noe med gårsdagens dame å gjøre..!

Med det vil jeg takke Big Horn i Halden for et usedvanlig underholdende måltid det kommer til å snakkes om i lange tider. Du verden så mye vi snakker på jobb om hvor viktig det er med en snakkis... Etter dette måltidet har de i Halden definitivt skapt en snakkis, men er det alltid positivt...? Litt usikker :)