Jeg har lurt på en stund om det går an å kjenne på tidsklemma uten å ha mann og barn...? Og det er da jeg tenker på kanskje det henger sammen med hvor jeg bor? Kommer hjem fra jobb, kaféfristelsen er til å ta og føle på, eller kanskje en kino, eller konsert, bilen fikk ikke plass denne gangen heller, parkere slik at jeg måå opp tidlig for å ikke få bot selv om jeg kunne begynt seinere, drar tidlig på jobb likevel siden jeg først måtte opp, en avtale her og en avtale der... også var det den treninga da, ups plutselig var det gått to uker uten, og ups plutselig var det gått en hel uke uten at det var blitt vasket opp, men det gjør jo ikke noe for jeg har jo ikke vært lenge nok hjemme til at jeg har lagd hverken middag eller kvelds de dagene jeg kan huske.... og jammen hørte jeg ikke nyhetene ved midnatt denne gangen og... er det mulig, også var det denne bilen da. Jaja, da ble det bare 6 timer søvn i natt også. Og jeg som elsker å sove mange timer, spesielt om morgenen... Og ja... sånn går nå dagene.
Jeg spør igjen, går det an å kjenne på tidsklemma uten mann og barn? Tror at min egen lille tidsklemme kommer til å eksistere uansett om jeg fyller dagene med alt mulig innhold eller om de hadde gått med til å administrere hus og hjem. Poenget mitt er vel noe i den duren at vi kan jo stresse så mye vi vil med barn, ektefelle, hus, bil, hjem, fritid, trening, hobby osv osv, men det som blir litt avgjørende er vel hvor man henter bekreftelsen og hva er sentrum i livet, hva bygger man livet på og hvor har man sin identitet. Tror man fort blir sliten både av det ene og det andre hvis alt blir et jag etter den standarden man har satt for at livet skal være bra... hvis man kan slappe av i stresset med egen identitet, hvile i Jesu kjærlighet og hente bekreftelsen hos Gud som faktisk har skapt oss perfekte så vil vel det bli en god balanse av stress og hvile sånn at man bare kan danse rundt på ei sky eller noe. Hørtes bra ut, vel? Fine ord... lykke til i ditt stress ;)
Jeg har bare mann og ingen barn, men jeg har selv erfart denne tidsklemma... Dette er sikkert ikke hva du vil høre, men vet du hva som letter tidsklemma? Å slutte i Dnk :) :) Snakk om frigjort tid på kveld og i helger! Men, antar at det ikke er et alternativ...
SvarSlettHe he... skal aldri si aldri ;) Ser den for å si det sånn! Men akkurat nå blir det nok som det blir. Mer ser med glede fram til ferie fra 14.des og ut året..det er tre hele uker med masse deilig førjulstid og juletid det!
SvarSlettFin blogg og fine ord!
SvarSlettSelv uten mann og barn fyller man jo dagene ja.. Med mann og barn er kanskje forskjellen at man må gi avkall på en del av det man drev med tidligere?
Takk for det og takk for besøket :) Ja, poenget mitt var vel litt at tidsklemma lever uansett hva man fyller tiden med... så den er ikke bare forbeholdt barnefamiliene kanskje..?
SvarSlett